Hvis du følger meg i sosiale medier, har du kanskje fått med deg at gårsdagen var en berg-og-dalbane for både meg og Green House.
Samtidig er det jo så mye som ikke synes i de kanalene. Jeg skulle gjerne delt flere innlegg av typen #bakfasaden. Samtidig vil jeg ikke klage eller virke selvmedlidende. Skjønt akkurat i går slet jeg litt med det siste.
Du vet de dagene som bare velter? Når så mye går galt på én gang at du må komme deg hjem før det skjer noe verre?
Gårsdagen var en sånn dag. Jeg skal ikke gå i detalj, fordi det er kjedelig men mest fordi det involverer barna mine. Vi har hatt en periode med mye sykdom og bekymringer. I tillegg har jeg jobbet usedvanlig mye den siste måneden, og i går toppet det seg så mye at jeg nesten gikk på en smell.
Heldigvis bare nesten, takket være fine folk på alle kanter som orket å høre og ga meg støtten jeg trengte. Fra venninner og kolleger til gutta mine som gir verdens beste klemmer.
Underkjølt regn – overopphetet hode
Dagen startet med at jeg skulle ta med barna til en lege i Drøbak. Som vanlig hadde jeg akkurat tiden av veien, og kom ut til en stivfrosne bil. Elbilen vår kan forhåndsprogrammeres for å unngå nettopp dét, men det hadde altså ikke skjedd.
Tilfeldigvis var natt til i går den første virkelige frostnatten, i hvert fall her. Vi snakker underkjølt regn! Som var et sant mareritt å få bort, med smeltevann på utsiden og badstumye dugg på innsiden da varmen endelig virket. Og omtrent slik fortsatte dagen.
Da jeg endelig kom meg inn til byen, fikk jeg mail om at Green House hadde blitt hacket! Noe som innebar at siden var stengt inntil jeg hadde gått gjennom en smørbrødliste på 30 punkter på gresk, aka dataspråk.
Veldig ekkel følelse at noen kommet seg inn på siden med onde hensikter, men etter iherdig innsats av flinke folk er alt i orden nå.
Det sier kanskje sitt at et av dagens få høydepunkter var naprapatbehandlingen mot hekseskuddet jeg fikk i forrige uke?
Det andre var et hyggelig møte. Jeg skal nemlig lære noe helt nytt, og gleder meg til å fortelle mer snart.
Jeg er nominert!
For det finnes alltid håp: Helt på tampen av den usedvanlig dumme dagen, fikk jeg en veldig kjærkommen mail:
Jeg er nemlig nominert til Matprisen 2017 i kategorien Årets Blogger!
Med litt under ett år siden lanseringen er det min første nominasjon, og kategorien er også ny i år. Juryen består av superflinke folk som Andreas Viestad, Esben Holmboe-Bang fra Maaemo og Cath Røsseland, og jeg er i veldig godt selskap med Julie Chiku og Gry Hammer. Gleder meg sånn til festen allerede!
Heldigvis skal det ikke alltid så mye til for å bounce back, og nå er livet igjen i vater. Ønsker dere en strålende helg ?
Kommentarer (0)