Mitt forhold til søvn har hatt sine ups and downs gjennom årene. Nå vil jeg så gjerne få det til å vare – resten av livet.
Da jeg var tretten, fikk jeg en bok om drømmetydning i gave. Jeg vente meg til å skrive ned drømmene mine hver morgen, og analyserte dem til døde. Jeg lærte at drømmer liker ordspill, og kan få deg til å drømme at du kjører bil for å illustrere at du er «ute og kjøre». Og at vann alltid symboliserer følelser. Jeg har boken ennå, men bruker den aldri lengre. Jeg ble opptatt med andre ting og sluttet å huske drømmene mine. Og man kan jo ikke skrive ned noe man har glemt?
Jeg tror drømmene har svaret på mange problemer, store som små, hvis vi bare lytter. De går hånd i hånd med intuisjonen. Ved å frarøve oss selv søvn, drukner den lille stemmen i støyen.
«Det er så kjedelig å sove,» klager fireåringen min de gangene han bruker mer enn fem minutter på å sovne. Og oppsummerer slik hele den moderne tidsånden.
Sleep when you’re dead or live your dream?
Av en eller annen grunn har søvn urimelig lav sosial status. Det er kulere å ha «lakenskrekk» enn å være «festbrems».
Uttrykket «du kan sove når du er død» lever fortsatt i beste velgående. Jeg har sikkert brukt det selv, i perioder der søvn utgår til fordel for eksamen, deadline, alt som der og da føles viktigere. Men hva er egentlig viktigere?
Hvordan ble vi alle voksne Albert Åberg’er, som «skal bare…» før vi legger oss?
Selv er jeg et ypperlig eksempel på alt det nevnte. Som typisk B-menneske legger jeg meg altfor sent, men får sjelden sove tilsvarende lenge. Små barn er selvsagt en faktor her, men vår nåværende samfunnsmodell levner ikke mye plass til rolige morgener.
Join the sleep revolution!
I oktober var jeg faretruende nær å gå på en smell grunnet syke barn og altfor mye jobb. Det var ti år siden sist, da jeg singel og barnløs rømte til Paris for å unnslippe utbrenthets-spøkelset. Noe jeg heldigvis klarte med et skrik, begge gangene.
I Paris hadde jeg ingen andre å ta hensyn til, og fant mitt ideelle søvnmønster: Legge meg klokken to, sove til ti. Ikke helt kompatibelt med et tradisjonelt arbeidsliv, altså, men helt riktig i akkurat den livsfasen.
Apropos å gå på en smell, gjorde Ariana Huffington det, helt bokstavelig. Du vet hun som startet Huffington Post? Det ligger vel i kortene at hun, som nybakt gründer og attpåtil en særs suksessrik en, jobbet over gjennomsnittet mye.
Resultatet var et gjennomsnitt på fire timer søvn per natt, inntil Ariana besvimte og knuste kinnbeinet(!) mot skrivebordet.
Hennes «oppvåkning» – i en blodpøl– ble til boken Søvnrevolusjonen, som jeg leser nå. Du hadde kanskje ikke trodd at en av verdens mektigste kvinner, forfatter av 15 bøker, har søvn aller øverst på to-do-listen sin?
Skrekkhistorier om søvnmangel
Den greskfødte powerkvinnen, som også er ambassadør for den greske sengeinnovatøren COCO-MAT, ramser opp flere skumle eksempler på konsekvenser av for lite søvn. En venn av henne fikk slag grunnet søvnmangel, og sa det slik: «Kampen for en mer rettferdig og bærekraftig verden er et maraton, ikke en sprint, og vi må ikke glemme at det starter hjemme – med personlig bærekraft.» Vi må som kjent ta på vår egen oksygenmaske før vi kan hjelpe andre.
Behovet for søvn er noe alle verdens mennesker har felles. Uten blir vi sinte og sultne. Visste du at for lite søvn øker sultfølelsen med 25%?
«Se deg for når du går over gaten,» pleier mamma å si hvis jeg forteller at jeg har sovet lite. Sjansen for påkjørsel eller andre ulykker blir rett og slett mye større. Vi er ikke mentalt tilstede, vi blir som våkne søvngjengere. «Mindhalfness» er ikke like fett som den fulle varianten!
Go the f**k to sleep
Barn og søvn, eller snarere mangel på det. Where to start? Bortsett fra at nattamming kan være en overraskende behagelig og søvndyssende syssel, og at du kanskje rekker en høneblund i ny og ne mens babyen sover. Ellers er søvn ofte et fremmedord for småbarnsforeldre, noe som kan drive et ellers harmonisk menneske til vanvidd.
Fører dette i det hele tatt noe positivt med seg? Vel, du innser hvor viktig søvn faktisk er. I hvert fall gjorde jeg det. Søvn blir en slags helligdom. En natt på hotell en sann luksus.
Barna er større nå; både de og vi sover bedre. Men jeg sover fortsatt ikke nok, og kompenserer med silkeputevar og sovemasker. Da jeg kom inn i den freshe, nyåpnede butikken til COCO-MAT i Vika, var det som å komme til (senge)himmelen.
De har til og med innredet et lite «hotellrom» der frynsete besøkende kan få ta en liten lur. For en vakker tanke – å kunne gi bort noe så verdifullt og samtidig helt gratis!
Fra enklere, deilige drømmesenger (bokstavelig talt) til firelags varianter som ville målbundet Prinsessen på erten. Madrassene er lagvis komponert av naturens beste materialer, fra naturgummi til tang og hestehår! Alle sengesett i økologisk bomull.
Etter å ha opplevd COCO-MATs «sengehimmel», skjønner jeg at vår trofaste Sultan må byttes ut med tiden. Jo lengre jeg kommer i The Sleep Revolution, jo mer innser jeg hvor viktig investeringen i god søvn faktisk er. Det er en investering i fysisk og mental helse, empati og tilstedeværelse. Og ironisk nok – i effektivitet.
Sov godt!
Kommentarer (0)