For en uke siden entret jeg mitt siste år som 40-something. Det vil jeg feire med å hylle en egenskap jeg har skammet meg mye over gjennom livet, men som jeg nå vet er en undervurdert kraft: Følsomheten min.
Jeg har alltid følt raskt og mye. Jeg er lettrørt og gråter av filmer, romaner, dikt. Jeg blir lett knyttet til steder, hjem, eiendeler og – ikke minst– mennesker. Når jeg først faller, faller jeg dypt.
Jeg har flere ganger betalt en høy pris for «føleriet»: Hjertesmerte med en bismak av skam.
Jeg har ofte tenkt at jeg like gjerne kunne ha stått på en scene foran tusen mennesker: Jeg ville uansett ikke klare å la være å gråte hvis jeg først kommer over «kanten». Heldigvis har det ennå ikke skjedd. Kanskje fordi jeg ennå ikke har stått på en scene foran tusen mennesker?
We got issues
I vår vestlige verden er kontroll en sentral egenskap. Kontroll over rutiner, tidsberegning, livsstil, døgnrytmer og ikke minst: Over egne følelser.
Vi har lært å skyve dem unna. Å «skjerpe oss». Å flykte inn i noe annet – alkohol, narkotika, jobb, sex, sosiale medier eller TV-serier. Pick your poison!
Vi har lært å stenge følelsene ute. Å fortrenge dem. Men de går jo ikke bort av den grunn; de begraves bare dypere. Blir til usynlige sår. Underbevisste blokkeringer vi tar med oss videre, og altfor ofte: Tar ut på andre.
Nettopp derfor er skyggearbeid så viktig. Istedenfor å rømme fra eller fornekte skyggesidene våre (alle har noen), bør vi være modige nok til å virkelig se dem og det som ligger bak: Vårt sårede indre barn og dets traumer, frykt og lengsler.
Det er nemlig også i skyggene vi finner det virkelige gullet. Det som kan alkymiseres til superkrefter.
Jeg vet at verden hadde vært et bedre og mer harmonisk sted hvis flere av dens ledere hadde våget å møte skyggesidene sine. Spør du meg, er det kjernen i dette bekmørke kapittelet i menneskehetens historie som skrives akkurat nå: Ego, maktkamp, offermentalitet, fordommer, polarisering og dyp projisering.
Ut av komfortsonen!
Med årene har de aller fleste av oss opparbeidet oss noen utfordringer, mønstre og blokkeringer. Selvutvikling, indre arbeid, meditasjon, breathwork og andre teknikker bidrar til å lege sårene vi har fått på veien, men healing er ikke en rett linje. Snarere minner det om en spiral, som sorgprosessen:
Det går fremover, selv om det ikke alltid føles sånn. Men to skritt frem og ett tilbake er i det minste bedre enn det motsatte!
Indre arbeid er ukomfortabelt, og det er meningen. For bare ved å våge å se sidene vi ikke er stolte av, som vi skammer oss over, kan vi komme videre. Bli fri.
Selv om de fleste ville være enige i at det er verdt det, velger de færreste av oss å virkelig ta tak i det som lugger; det dunkle og ømme. Det finnes et utall ressurser der ute, men selve jobben kan ingen andre gjøre for deg. Det er en grunn til at det kalles indre arbeid.
Følsomhetens belønning
Så er det noe positivt med å være så sensitiv, endatil høysensitiv? Ja, masse!
Sensitive sjeler har gjerne mye empati, sterk observasjonsevne og en medfødt radar for å lese stemninger, mennesker, rom. Det siste kan være slitsomt, spesielt når vi tar på oss energi som ikke er vår egen. Men det er også en styrke, som vi kan bruke til å hjelpe andre. Så lenge vi også husker å sette sunne grenser underveis.
Den aller største styrken følsomheten bringer, er en tydelig intuisjon og indre stemme. Selv om vi snakker mye om den, er den likevel en undervurdert guide, som hjelper å ta gode valg og følge den veien som er riktig for oss. På samme måte som den sier fra når noe er off – som i farlig, eller bare feil.
Intuisjonen ber bare om én ting i retur: At vi lytter.
Er det din tur nå?
I mesteparten av livet har jeg hatt kontakt med intuisjonen min, og prøvd å følge den. De gangene jeg har overhørt den indre stemmen, har jeg nesten alltid angret dypt.
Til tross for at jeg har snakket mye om hvor viktig den er, har det tatt meg lang tid å lære å bruke den aktivt som anker og ledestjerne. Det har krevd flere lag av bevissthet, meditasjon, kurs og dype, praktiske øvelser ledet av magiske mentorer.
Synes du det er vanskelig å stole på intuisjonen? Sliter du med å skille mellom fantasi, tankespinn og et virkelig budskap fra ditt innerste? Er du redd for å prøve noe nytt? Synes du det er skummelt å bli sett, i verste fall avvist?
Jeg har vært der selv! Og periodevis er jeg fortsatt det. Selvutvikling er nemlig heller ikke en rett linje, og nettopp derfor sitter jeg ikke på noen høy hest. Jeg er et medmenneske som har lært noen ting om meg selv, og gjerne vil dele den kunnskapen med dem som trenger den.
Fordi jeg vet at vi mennesker sliter med mange av de samme utfordringene. Selv om vi prøver å skjule det bak tykke lag av masker, klær og distraksjoner.
Jeg vil jeg gjerne hjelpe deg å komme i kontakt med din indre stemme, så du kan jobbe deg gjennom frykt og blokkeringer. Jeg har funnet frem til gode verktøy som gjør det både lettere og morsommere.
Book en helt uforpliktende introsamtale med meg her, så tar vi det derfra.
På mandag reiser jeg på retreat i Marokko i 8 dager, og skal blant annet gjøre dragon work i Sahara med en ekte heks! Det blir virkelig et eventyr.
Nyt sommerdagene til vi sees på «den andre siden».
