Husker du da Dagny overnattet i gjesterommet til Green House? Vel, nå har jeg hatt besøk igjen!
Lene Gravdal bor rett utenfor Stavanger og er min grønne tvillingsjel. Vi møttes på Instagram via vår felles hang til EcoAge, miljøvennlig mote og #30wears. Da Lene bodde her et par dager i vinter, ble det ikke akkurat stille. Here goes:
Anja: Fortell litt om hvordan du jobber, for de som ikke kjenner til deg fra før!
Lene: Jeg jobber mest som stylist for privatkunder, med garderobegjennomgang og veiledning under shopping. Målet mitt er ikke at folk skal handle mest mulig, men mest mulig rett. Altså rett for dem.
Målet med en garderobegjennomgang er at folk skal få brukt det de har mer, få bedre oversikt og en enklere hverdag. Slik sparer de tid, penger og miljø.
A: Det er sikkert en del fyllstoff som bare distraherer. Så kan du hjelpe dem å finne noen utvalgte plagg og tilbehør som supplerer garderoben og livsstilen deres.
L: Ja. Og når det gjelder kvalitet, er vi en hel generasjon som har gått glipp av det med så mye syntetiske materialer de siste 20 årene. Mange vil gjerne skrive det ned, så de vet hva de skal se etter. Ellers består jobben min av foredrag og kundekvelder for butikker og sentere om styling i praksis. Da er det mye fokus på flerbruk; jeg tar inn slow fashion på den måten. Hva betyr god kvalitet for deg?
Pris, kvalitet og #sjekklappen
A: Pris og kvalitet henger ikke alltid sammen, men jeg merker at de kjøpene jeg har lagt litt mer penger i gjerne varer lengre. Hvis du investerer i noe, tenker du deg grundigere om og gjør færre impulskjøp. Vi snakker jo mye om å bruke ting 30 ganger – jeg tenker på det hver gang jeg vurderer å kjøpe noe nytt. Plagget må kle livsstilen min og ”ha mitt navn på seg”. Hvis en ting er skikkelig meg, trenger den å ikke være nøytral eller klassisk i stilen. Da vil jeg likevel bruke den masse.
L: Jeg er enig i at pris og kvalitet ikke alltid henger sammen. Du kan få kjøpt mye dyr akryl forkledd som ullgenser!
Sjekk den rette lappen, pleier jeg å si til kundene mine. Altså ikke merkevaren, men lappen på innsiden. Og vaskeanvisningen.
A: Ja, og man bør faktisk sjekke om et plagg kan vaskes! Nesten alle Zaras plagg må jo renses. Da blir de mindre brukt, det blir dyrt og krever masse kjemikalier.
L: Ja, da koster det nesten mer å rense enn å kjøpe en ny topp, og det er jo ikke så kult. Når jeg har kjøpt noe nytt, tar det ofte litt tid før jeg får brukt det?
Plaggenes levetid
A: Sånn er jeg også, haha! Det kan ta et år, men dét trenger absolutt ikke å bety at det er et bomkjøp. Senere kan jeg bruke det i 20 år. Jeg tror de fleste liker å bruke et nytt plagg med én gang. Jeg kan «ruge» på ting ganske lenge, til tiden føles moden. Så kan jeg bruke dem masse og kanskje bli litt lei, før jeg lar dem hvile i noen år. For meg funker ikke regelen om å kvitte seg med plagg jeg ikke har brukt på ett eller to år. Det er for kort. Heller fem!
L: Jeg er enig. Jeg har faktisk angret på å gi bort ting for tidlig…
A: Jeg også! Og jeg kjenner mange som aldri kvitter seg med noe, men dét er heller ikke noe mål for meg. Alle ting tar opp plass og krever vedlikehold.
Stadig flere jeg snakker med, fra Jenny Skavlan til kule damer på femti, vil renske ned og eie mindre. Ikke ha ansvar for så mye.
På den ene siden føler jeg behovet for å detoxe garderoben og hodet. Men ikke for brutalt, for noen ting har affeksjonsverdi og er unike selv om du ikke bruker dem ofte. Det er gode historier og ting som kan gå i arv – eller leies ut. Har du mange plagg du fortsatt bruker, som du har hatt i over 10 år?
L: Jeg har noen, som genseren jeg har på meg nå! Den er i kasjmir. Jeg har ikke brukt den kjempeofte, men i perioder, og stylet den på ulike vis. Jeg har nok gjort mye ut av den garderoben jeg har. Folk som kommer hjem til meg blir overrasket over at jeg ikke har mer klær! Det er kanskje derfor jeg har valgt å jobbe som stylist?
Død over partytoppen!
A: Har du alltid hatt fokus på slow fashion?
L: Ikke på nittitallet. Da var jeg en sånn som kjøpte ny topp hver gang jeg skulle ut.
A: Ja, den jævla «partytoppen»! Jeg gjorde jo også det, alle gjorde jo det. Og det var så stress – det var jo ikke noe lystbetont!
L: Nei. Men vi byttelånte også en del med venninner på den tiden. Det hadde kanskje litt med alder og studietid å gjøre. Når du blir voksen skal du liksom eie alt, men nå har jeg flere venninner som har begynt å byttelåne igjen.
Jeg fikk nettopp igjen en dongerijakke fra Levi’s som hadde vært borte i 17 år, haha! Jeg hadde helt glemt den, men den er fortsatt superfin.
A: Jeg studerte mote midt i ”Sex&Singelliv”-tiden, da shopoholism var idealet. Jeg er så glad det har forandret seg! Det har blitt noe stereotypt og ukult å være en som går bananas i butikkene. Nå er det mer et ideal å kjøpe det du faktisk trenger og virkelig faller for, uavhengig av prisen. Å være mer selektiv. Har du forresten et motto?
It’s not science it’s fashion
L: Det oppstod i dialog med noen som faktisk holdt på med forskning og spurte hvordan det gikk med bloggen. It’s not science it’s fashion, svarte jeg litt ironisk, og så sa de ”det er jo navnet på bloggen din!” Det har blitt en måte å understreke at man skal ha det gøy med klær. Jeg vil ta kundene mine ut av det fengselet mote kan være. Samtidig er jo vitenskapen viktigere enn noen gang i forhold til bærekraft og nye produksjonsmetoder.
A: I blant er det faktisk science!
L: Ja, alt rundt produksjon er veldig spennende. Som at folk som har forsket på helt andre ting tidligere, kan finne opp alternativer til skinn – laget av for eksempel kollagen.
A: Ja, såkalt ”vegansk skinn” er jo ofte polyester. Teknologi og bærekraft har en veldig sterk link. Den kan bidra til å gjøre det mer sexy; mindre hippieaktig. Fjerne det fra alle fordommene dere ute.
Jeg har jo også masse fordommer mot bærekraftig mote, selv om jeg digger det og vil promotere det.
L: Jeg også, men når du får med bra design og alt funker..!
Endring kommer innenfra
A: Alt må funke: Stilen, kvaliteten, komforten, anvendeligheten og bærekraftbiten.
L: Hvis vi skal være med og bidra til en endring, må vi gjøre det innenfra. Motebransjen har vært ganske lukket, det ser vi spesielt når det gjelder produksjon. Nå går det mer mot åpenhet, og folk spør mye mer. Og så tror jeg vi må begynne å tenke at alt som blir produsert, solgt og importert, gir søppel.
Hva slags søppel produserer vi? Det er en litt ny måte å tenke på.
A: Kanskje vi lettere kan gjennomskue greenwashing ved å være i bransjen? Hva er fine ord og hva gjør dere i praksis, liksom. Det blir mye preik.
L: Samtidig vet vi at det er krevende for designere å produsenter å snu på en-to-tre. Det er ikke lett. I starten er det vanskelig for designere å ha det økonomisk bærekraftig, å finne den balansen. Da er det viktig å belønne de som prøver!
***
Lene Gravdal er foredragsholder, stylist og garderobeveileder. Hun har også en blogg på Lenegravdal.no, og brenner for slow fashion, gjenbruk og flerbruk. Følg henne på Instagram, da vel?
Kommentarer (0)