eira-vinterhage-botanisk-hage-aquaponics-dam

Å anskaffe vinterhage var et kriterie for å forlate hovedstaden, Tøyen og palmehuset. Eira (12) elsker å oppholde seg her.

Da familien bodde i Oslo, hang de nærmest ukentlig i de tropiske drivhusene i Botanisk hage om vinteren. Siste tilskudd til vinterhagen på Skarnes er en rykende fersk selvbygget fiskedam.

Tekst og foto: Karen Gjermundrød

– Det er helt fantastisk, tenk deg i minus 20 grader å komme inn i en dampende jungel. Avtalen med eldstedattera var at om vi skulle flytte, så måtte vi bygge vår egen botaniske hage her, forteller Stig Skjelvik.

Trønderen og industridesigneren hadde mange tanker om passivhusprosjektet før han og samboeren Helene Staksrudvangen flyttet til Skarnes i 2014.

– Jeg var med å bygge et pionér lavenergihus i København for mange år siden, og var inspirert av det. Det var et veldig smart hus i en bygård, der hele saltaket var gjort om til et drivhus. Det var et enkelt system: Når drivhuset på toppen ble varmet opp, sugde en vifte den varme lufta ned i kjelleren. Derfra sildret den oppover igjen og varmet opp hele huset, forteller Skjelvik.

fasade-passivhus-solfangere-vinterhage-skarnes

Solfangere varmer opp vannet i sommerhalvåret. Passivhuset som stod klart i 2014 bruker fryktelig lite strøm

Et energismart hjem 

Huset på 160 kvadrat er i utgangspunktet et helt ordinært svensk kataloghus, med noen endringer. – Det er egentlig et litt kjedelig masseprodusert hus, men det er et ekstremt funksjonelt utgangspunkt for å bygge et lavenergihus. Det eneste vi trengte å gjøre var å forandre litt på vindusplasseringene, forteller Stig Skjelvik.

Her er det kun ett lite vindu mot nord og mange mot sør, som de gjorde tre ganger større enn på tegningene. Vinduene fungerer som solfangere og slipper inn mye varme.

helene-silikatmaling-miljovennlig-vindu-planter-aquaponics

I 2. etasje er det et tykt vindu i gulvet der man kan se ned på spisebordet. Alle vegger er malt med plastfri silikatmaling.

Døren fra kjøkkenet og ut til vinterhagen åpnes ofte opp for å slippe inn litt varme. All varmen som er til overs fra vinterhagen flyter dermed inn i huset:

Det er helt perfekt tidlig på våren og sent på høsten. Huset har en kjempefordel av at sola skinner.

Huset har en litt tjukkere isolasjon enn norske ferdighus, og ingen karnapper som taper energi. På taket har de valgt et lyst blikktak som ikke blir for varmt om sommeren. En annen fordel er at solfangerne er veldig enkle å feste i akkurat dette taket.

I sommerhalvåret går varmen herfra til bruksvann og vannbåren gulvvarme. På vinteren er det en Nordica vedfyrt kjøkkenkomfyr i tillegg til elektrisitet som varmer vannet.

vedfyrt-komfyr-knottgummi-robust-passivhus

Gulvet i huset er knottgummi, et naturstoff som i motsetning til plast ikke inneholder giftige stoffer som pvc. Det er svært slitesterkt, fantastisk å holde rent og veldig godt å gå på. Den vedfyrte komfyren til høyre.

Teknisk entusiasme

Familien dusjer med vedfyrt vannbåren varme om vinteren og solvarme på sommeren. – Det er et robust hus. Samtidig som det kan bli vel mye teknisk med mye automatikk, forteller Skjelvik:

Du må ha en dose entusiasme og være begeistra for teknologien for å ha et slikt hus. Alt handler om å veie økonomi opp mot ”return of investment”.

– Solfangere er rett og slett bare innmari smart, det! Huset bruker fryktelig lite strøm, men vi skal også ha solceller for strømproduksjon på sikt, forteller Stig Skjelvik. Til vanlig jobber han med å utvikle interaktiv belysning for arkitektur i firmaet Nullohm.

– Det handler om å ha plass til å gjøre artige ting. Som å bygge et lavenergihus, samle på villblomster og bygge en froskehage. Bytte kafé og kulturliv mot boltreplass og natur. Det er fint å bo i naturen, å ha rådyr i hagen og hauk i trærne.

bievennlig-eng-istedenfor-plen-naturhage

Bievennlig eng i hagen i stedet for plen. Innsektshotellet i bakgrunnen.

Vinterhage med fiskedam

Hjemme på Skarnes har Stig bygget familiens vinterhage etter et drivhusprinsipp som er utviklet de siste årene; aquaponics. Under er det et energilager med noen kubikk med pukk som gjør at vinterhagen holde seg varm om natten, og utover høsten fra overskuddsvarme som har blitt blåst ned i energilageret.

Aquaponics er en ny type kjøkkenhage eller landbruksteknikk, hvor man dyrker planter i store filter av grus hvor vann fra fiskedammen sirkulerer.

Metoden ble utviklet i Australia som ofte har vannmangel.

Ellers i landbruket benyttes ofte teknikken hydroponics, hvor man dyrker på samme vis, men ved hjelp av vann og kunstgjødsel av naturgass, en ikke-fornybar ressurs. Aquaponics er en mye mer miljøvennlig løsning.

koi-dam-botanisk-hage-green-house

Koidammen på 1000 liter huser fire koi og en og annen frosk som stikker innom.

Det var en Australier som perfeksjonerte teknikken i nyere tid, en teknologi som egentlig er basert på en gammel indiansk praksis fra Sør-Amerika. I Mexico city dyrket de blant annet på flåter i vannet. Der holdt de også husdyr, noe som gjorde at plantene tok til seg næringa fra deres avføring og igjen renset vannet.

Plantene vanner seg selv

– Det er et sirkulært system der du har fisk, bakterier og planter. Fiskens avføring må du få ut, ellers blir det giftig for dem. I biofilteret bryter bakteriene dette ned til plantenæring, så det blir et komplett naturlig kretsløp, forklarer Stig Skjelvik. – Når vannet renner ut fra karene der plantene vokser og tilbake til fisken, er det helt rent.

Fiskesorten er koi, en vakker selskapsfisk som blir stor.  Det er også vanlig å ha en art av matfisk, som ørret, tilapia eller catfish, og man kan kombinere fiskeoppdrett med grønnsaksdyrking.

Det som er så kult med aquaponics er at det blir slutt på å vanne tørste planter, de vanner seg selv.

stig-skjelvik-vinterhage-aquaponics

Stig Skjelvik i sitt rette element.

I vinterhagen dyrkes primært salater, krydder og tomater i aquaponicssystemet. Store sitrustrær og vindruer dyrker i vanlig krukker med jord.

Skjelvik smiler fornøyd. – Å sitte her i et lyst, tropisk og grønt miljø mens man lytter til ploppende vann? Det er nice, altså.

dinosaur-planter-aquaponics-botanisk-hage

Palmehuset på botanisk har dinosaurfotavtrykk; her er det plastdinosaurer.

vaar-kjokken-spaceage-belysning

Vår (9) på kjøkkenet med spaceage-design fra 60-tallet. Lampen på bordet er designet av Stig.

ettermiddag-drivhus-vinterhage-aquaponics

selvdyrking-jordskokk-poteter-krydder-skarnes

I hagen dyrkes blant annet jordskokk, poteter og krydder.

PS: Artikkelen ble først publisert i Aftenposten Bolig i november 2019.