villa-wessel-lys-i-gamle-hus-bianca-wessel

Villa Wessel i Trysil. Foto: Bianca Wessel

Hun er juristen som brenner for gamle hus som miljøvern. Tove Elise Ihler vil gjøre bygningsvern forlokkende for folk flest.

 Tekst: Karen Gjermundrød Foto: Bianca Wessel, Viveke Wessel, Hallgrim Rogn, Turid Rikheim, Svanhild Hogner, Margrethe Myhrer og Karen Gjermundrød 

Når ble du først interessert i bygningsvern?

Venninnen min Solveig og jeg pleide å klatre inn i et gammelt ødehus som var som en magisk tidskapsel. Vi gikk i førsteklasse og var så små at vi kunne pirke ut den ene glassruta i et vindu og krype inn. Huset hadde sikkert vært tomt i 70-80 år, men alt var som om noen bare hadde tatt seg en liten tur ut.

Et fotografiapparat lå på et brett med fremkalte bilder, en finkjole hang på utsiden av skapet, bestikk lå til tørk etter et måltid.

Jeg husker at vi gikk helt stille rundt og tittet, og satte glassruta på plass etter oss uten å røre noe. Vi var guttejenter som herja i skogen og bygde trehytter, men akkurat i dette huset var vi helt stille. Det var noe veldig fascinerende over atmosfæren og estetikken. Det var godt å være der.

Jeg likte ikke at samfunnshuset ved siden av skulle rives. Følelsen av at noe fint gikk tapt. Rivesaker synes jeg stort sett fortsatt er trist, særlig når flott og gjennomtenkt kvalitet erstattes av noe som ikke på langt nær har de samme kvalitetene. Eller en parkeringsplass.

tove-elise-ihler-karen-gjermundrod-lys-i-gamle-hus

Tove Elise Ihler fotografert av Karen Gjermundrød

Hvordan fikk du idéen til Lys i gamle hus? 

Jeg hadde holdt et foredrag, og satt på toget til Årnes. Fra togvinduet så jeg ut på det praktfulle ravinelandskapet, og la merke til ei lita, fraflytta husmannsstue på toppen av en åskam. Det slo meg at det hadde vært så fint om den og tilsvarende gamle hus hadde lyst en kveld i desembermørket, slik at folk kunne se dem fra tog og veier. Det ligger mange tomme bygninger rundt om i landet vårt, som vi ikke ser og som kunne vært eventyrlige hytter eller boliger. Noen av dem vil vi kanskje ikke savne før de er borte.

Jeg jobbet i et bygningsvernssenter på tidspunktet, og møtte nesten daglig folk med hjerte for gamle hus. De trodde de var alene om det, og manglet kunnskap og tilskudd og istandsetting. Jeg fantaserte om at dersom det lyste i mange slike fraflyttede bygg på en bestemt dato, ville de se at det fantes et nettverk der ute. Jeg begynte å spre ideen, blant samarbeidspartnere og på nettet, med slagordet «Glad i gamle hus? 14. desember kan du vise det!».

Poenget var å få til en dugnad der folk flest kunne synliggjøre sitt engasjement. I 2014 var dette fortsatt litt smalt og sært. Oppfordringen som fulgte var å sette et brannsikkert lys inn i et tomt ødehus, og poste et bilde av det på Facebook. Den første dugnaden endte med at det lyste i 400 ødehus fra nord til sør!

bakkebo-svanhild-hogner-lys-i-gamle-hus-lysdugnad

Det lyser i Bakkebo. Foto: Svanhild Hogner

 Fortell mer om Lysdugnaden!

Lysdugnadens hensikt er å spre bygningsvernglede, øke kunnskap, inkludere og vise inspirerende eksempler gjennom hele året. Årsaken til at så mange hus går til grunne, er blant annet at vanlige folk som du og jeg ikke ser oss i stand til å ta vare på dem. For oss som jobber med dette handler det om å gjøre det enklere for flere å få til. Vi må hjelpe der skoen trykker.

Ser vi til Sverige, er ødehusprosjektet en braksuksess. Gamle hus kobles med kjøpere som kan tenke seg å blåse liv i et gammelt hus, og få noe helt unikt til en brøkdel av prisen på en skoeske i sentrale strøk. Det er et eksempel til etterfølgelse. Jeg håper at noen tar tak i det og at vi får ødehusprosjektet til for fullt i Norge også.

Lysdugnaden alene klarer ikke å nå ut så bredt og høylytt som vi trenger det. Utbyggere som vil tjene penger på riving og byggvarekjeder med plastdører og vinduer til salgs roper høyere enn oss. Bygningsvern må gjøres mer gjennomførbart for flere. Vi vil vise hvordan det kan være sosialt og moro. At det er verdt strevet.

Det viser seg at det er flere og flere som ser på gamle bygninger som ressurser. Som setter i stand og transformerer gråstein til gull. Vi prøver å vise fram dette på Facebook-siden Lys i gamle hus. Mange har flotte materielle kvaliteter, men også immaterielle historier man kan spinne videre på i næringssammenheng eller bygdebranding.

At folk snakker om historiene til husene som plutselig lyser og blir levendegjort en desemberkveld, gjør meg varm om hjertet. 

villa-wessel-lys-i-gamle-hus

Adventstjerne i Villa Wessel i Trysil. Foto: Bianca Wessel

Hvordan er bygningsvern godt miljøvern?

Mange nybygg kan sammenliknes med fast fashion og fast food. Som ærlig mat, finnes det ærlige bygg. Gamle hus er gjerne laget av kortreiste naturprodukter, og er ikke et problem på en søppelfylling ved veis ende.

Levetiden på nye bygg er ikke imponerende; ei heller kvaliteten på materialene.

Det betyr mye søppel raskt. Gamle hus er ment å vare, sier vi. De står der allerede; CO2 kostnaden for byggingen er allerede tatt. Gjenbruk gir mening også her. Kjenner man triksene for å bruke dem på nytt, gir det mening å også la de miljøskapende elementene rent estetisk få lov å skinne videre.

Det er enorme mengder avfall som stammer fra bruk og kast i rask produksjon av det mennesker trenger som klær, mat og bolig. Vi må få ned svinnet og produsere miljøvennlig, og ta vare på det som allerede er produsert. Systemene må tilpasses sirkulær økonomi. Og det må være gøy!

tove-elise-ihler-lys-i-gamle-hus

Tove Elise Ihler. Foto: Karen Gjermundrød

Hvorfor er det manglende bevissthet rundt bygningsvern?

Det har lenge vært en særinteresse noen få kjæler ved, uten å dele kunnskap eller inspirere folk flest. Dette har endret seg til det bedre, men potensialet for forbedring er stort. I Norge er vi ikke verdensmestere i god stedsutvikling. Mange reiser heller ut i verden og oppsøker pittoreske steder og spiser god mat.

Med økt bevissthet og et større ønske om kortreiste opplevelser, tror jeg flere kommuner vil kaste seg på jakten på den norske turisten. Da vil vi måtte se på det unike vi har i byen eller bygda.

Kulturminnene våre er en skattkiste.

Vi har reist mye og begynner å oversette gode opplevelser og levevilkår til eget nabolag. Med Lys i Gamle Hus vil vi vise fram de gode eksemplene.

Føler du deg noen gang maktesløs? 

Jeg er velsignet med et enkelt hode. Jeg skjønner ikke det som er i ferd med å skje med kloden vår fullt ut, og er som andre flink til å lulle meg inn i de nære problemene. Det er vel en beskyttelsesmekanisme vi mennesker har.

Jeg er glad for at det finnes smartere hoder enn mitt på akkurat dette området. Men jeg håper de i stedet for å føle seg maktesløse, tenker over all makten de har.

lys-i-gamle-hus-valdres-foto-hallgrim-rogn

Et småbruk i fjellheimen i Valdres. Foto: Hallgrim Rogn

Hvordan kommer vi til en grønnere framtid?

Overordnet må det tas reelle hensyn til naturen, ikke bare brukes pynteord når det passer. Endring må henge sammen med menneskers lykke. Vi er så opptatt av oss selv at systemer for godt miljøvern må lenkes til det som er lett og behagelig for å få oss til å ta kloke valg. Vi må snakke om livskvalitet i samme vending som miljøvalg. Moralisme og skremselpropaganda fungerer åpenbart ikke.

Før vi begynner å snakke om de store ofrene alle må ta og skremmer bort mange, kan vi ta et kvantesprang i riktig retning: Få folk til å reflektere over hva som egentlig gjør dem godt. Og forhåpentlig kutte ut det som ikke er så bra.

Hvis vi er ærlige med oss selv og står imot det massive presset som forteller oss hva som er vellykket, hva som er gøy, og faktisk finner løsninger tilpasset våre egne liv og krefter, tror jeg vi hadde vært inne på noe. Det vil spare både oss og kloden.

Før vi begynner å snakke om å aldri unne oss noe ut fra moralske prinsipper, kan vi begynne med å redusere det som ikke egentlig gir oss glede.

At miljøorganisasjoner oppmuntrer folk flest til selvrefleksjon rundt forbruksvaner, tror jeg ville gitt en massiv god start for planeten. I tillegg må de ansvarlige for miljøproblemene stilles til ansvar, og vi må bruke lovverket og ta de som urettmessig og med selvfølgelighet tar seg til rette og skader andres miljø og helse.

lys_i_gamle_hus_wesseltunet

Wesseltunet i Sigdal. Foto: Vibeke Wessel

Fakta om Lys i gamle hus

Er du glad i gamle hus? 14. desember kan du vise det. Bli med på lysdugnad!

  • Sett et brannsikkert lys i vinduet til et hus som fortjener vår oppmerksomhet og omtanke. Lys i hus som vi vanligvis ser øde og forlatt gir oppmerksomhet til bygninger og minner som mange er glad i. Kanskje savner vi dem først når de er borte? Kanskje inspirerer lys i vinduet til at vi oppdager huset og vil bruke det igjen?
  • Noen benytter anledningen til å holde et arrangement og fortelle om husets historie 14. desember. Andre setter på et lys og har en fin stund alene.
  • Husk å få tillatelse fra eier om huset ikke er ditt! Tenk sikkerhet; se gjerne innom huset på dagtid før den store kvelden. Bruk gjerne LED-lys som går på batteri. Det er også anbefalt å skru av alt av lys før man forlater huset.
  • Del bilder og video på sosiale medier den 14. desember! Tagg posten med #lysigamlehus.

Mange er glad i gamle hus, men få kjenner tilskuddsmulighetene og tradisjonshåndverket som må til for å få bygningsarven på fote igjen. Det finnes mange fine ressurser å følge på, blant annet byggogbevar.nokulturminnefondet.no og via medlemsskap i Fortidsminneforeningen.

Rundt omkring i landet står spennende hus som kan brukes igjen, og solskinnshistorier deles året gjennom på Facebooksiden Lys i Gamle Hus. Med lysdugnaden håper arrangørene å spre både kunnskap, glede og lys i desembermørket. Varmt velkommen til årets lysdugnad!

karen-gjermundsrod-journalist-fotograf-bidragsyter-green-house

Journalist og fotograf Karen Gjermundsrød fotografert av Margrethe Myhrer.

***

Karen Gjermundrød er frilansjournalist og ny bidragsyter til Green House. Hun brenner for bærekraft, gjenbruk og sunne, grønne hjem og arkitektur. Dere kan se mer av Karens arbeider på Vivaz.no.