Jeg er ikke spesielt tidlig ut med å hoppe på kombucha-vogna, men bedre sent enn aldri. Jeg har riktignok drukket masse kombucha de siste par årene, men lage selv? Ikke før nå.
Jeg fikk en inspirerende kickstart (trenger vi ikke alle det en gang i blant?) på kurs med «fermenteringsmor» Gry Hammer på UR Kolonial for to uker siden, og nå er resultatet av mitt første eksperiment klart!
Har du besøkt UR kraft + kolonial på Grünerløkka ennå? Det er en sjarmerende, liten hybrid mellom butikk og kafé som spesialiserer seg på tre trendy k’er: Kraft, kombucha og korn (som i urkorn).
UR er gode på ‘zero waste’ og har byens billigste kombucha på tappekran! Ta med egen flaske, eller kjøp en på stedet.
Her kan du lese litt mer om UR Kolonial og to andre fine, grønne Oslobutikker du absolutt burde oppsøke hvis du ikke har vært der.
Et glass kombucha om dagen…
Gry fortalte underholdende og rørende historier om kombuchaens opprinnelse og ry. Samtidig understrekte hun at hun ikke påstår at den fermenterte teen (som kombucha er) kan kurere kreft eller andre alvorlige sykdommer. Det ligger nemlig noen ganske drøye påstander der ute på det store nettet.
Uansett er det et interessant fenomen, og alle interessante fenomener har noen fun facts: Tradisjonen med å fermentere te stammer fra Kina, trolig 3-400 år før Kristus. Drikken er også elsket og utbredt i Russland.
Mange mener at den styrker immunforsvaret og virker avgiftende. Uansett har kombucha probiotiske egenskaper, som er gode for magen.
Hva er det, egentlig?
Kombucha består av grønn eller svart te og sukker som gjæres over et par uker. For å starte gjæringsprosessen, trenger du en kombuchamamma – en såkalt scoby. En scoby er en symbiotisk kultur av gjær og sopp, og ser ut som en gelatinaktig pannekake. Litt skummelt, men mest gøy.
Ved siden av surdeigsstartere, er en scoby en gjev vertinnegave. Så lenge vertinnen er av det litt alternative – eller i det minste nysgjerrige– slaget, altså.
Siden du er avhengig av noe som ikke så lett kan kjøpes, danner det seg et usynlig bånd mellom «bryggerne» – litt som båndet som forbinder scobymammaen og -babyen.
For det er babyen du lager selv; med tid, tålmodighet og kjærlighet.
Når prosessen er ferdig etter cirka 14 dager, skiller og skyller du forsiktig «mor» og «barn» (hvis de henger sammen), og kan da lage to brygg. Ganske raskt har du flere enn du trenger, og vips! Masse venninnepoeng.
Nok snakk – her er oppskriften!
Gry skriver mye morsomt om kombucha; du kan lese hennes «kombucha ABC» her. For deg som klør i fingrene etter å komme i gang – dette trenger du til din første batch (mengde tilsvarende et stort Norgesglass):
- 1,5 liter rent, kokt vann
- 1-2 ss svart eller grønn te av høy kvalitet (jeg brukte Assam Hathikuli fra Lippe)
- 6 ss økologisk rørsukker
- 1 scoby
- 3 dl ferdigbrygget kombucha (kun til første runde, deretter 1 dl)
Trekk teen i en stor gryte eller tekanne, bland inn sukkeret og la blandingen kjøle seg ned til romtemperatur. Hell den sukrede, lunkne teen i et stort Norgesglass eller liknende, fyll på med kombucha og putt scobyen oppi.
Dekk til toppen med kjøkkenhåndkle så soppen får puste – samtidig som du unngår fruktfluer og andre uønskede gjester.
La glasset stå urørt, gjerne mørkt og ganske varmt – det liker soppen. Du kan godt sjekke litt underveis. Etter cirka 14 dager er brygget ferdig. Når du skal sette nye, bruker du bare én desiliter ferdig brygg per glass.
Ta ut «moren» og «babyen» med rene hender, skill dem forsiktig og skyll dem i springvann på rundt 20 grader. Sil den resterende væsken over på rene flasker for å slippe slintrer; drikk og nyt ditt verk! Oppbevar restene i kjøleskap.
«Familien» kan du oppbevare i et kombuchahotell (jepp!) med litt ferdig brygg i romtemperatur, eller la dem gå hver til sitt – i to nye brygg.
Tro meg – både smaken og mestringsfølelsen gjør det totalt verdt strevet.