Vi må snakke mer om kvinnehelse, og samtalen er godt i gang. Jeg synes også at vi må snakke mer om aldring.
Mye klokt har for lengst blitt skrevet rundt lanseringen av skjønnhetsemporiet Nomi, så jeg vil prøve å løfte blikket litt. Skittstormen vitner om at kvinner over hele landet ble trigget av bruken av begrepet kvinnehelse og pinlige bilmetaforer, og det med rette. Det gir håp:
Norske kvinner vil ikke bli definert av skjønnhetsindustrien, og er drittlei av økende utseendepress.
Hvilket ekkokammer bor du i?
Helt siden jeg skrev denne artikkelen om mitt eget forhold til aldring, har jeg hatt lyst til å skrive en oppfølger. Det blir en samtale med gode forbilder som eldes med klasse, på naturlig vis.
I påvente er det på høy tid med litt aldringsinspo, for dét er ikke noe kvinner i 40-50-årsalderen er bortskjemt med.
Både i media, på instagram og i livet befinner vi oss i ulike ekkokamre, og hvem og hva vi omgir oss med former i stor grad hvem vi blir. Hvis du ser skøytebaneglatte panner og svulmende lepper hvor enn du snur deg, vil du sannsynligvis enten konformere eller føle at det er noe galt med deg.
Hvis du omgir deg med ubehandlede fjes med naturlige linjer og alderstegn, er sjansen større for at du synes det er «de andre» som kjemper en kamp de ikke kan vinne.
Stigmaet går begge veier, og stadige påminnelser på alle kanter er bensin på bålet. Derimot kan vi velge å vie mindre tid, energi og fokus til hvordan vi ser ut.
Evig ungdom, skam og dødsforakt
Hvor vi enn snur oss er det reklame for anti age-behandlinger, kremer, serum, kollagen og influensene med «bubble butts», perfekte negler og falske øyenvipper. Netflix-dokumentaren «The Social Dilemma» (obligatorisk hvis du ennå ikke har sett den!) setter søkelyset på en voldsom økning i angst, depresjon og selvmordstanker blant ungdom grunnet utseendepress i sosiale medier.
Som voksne burde vi være mer tykkhudede og gi mer blaffen, men med alderen testes selvbildet vi har jobbet så hardt for av en latterliggjøring og usynliggjøring av kvinner som «ikke tar vare på seg selv». Til dels bidrar vi faktisk til den selv, slik den svenske journalisten og forfatteren Åsa Linderborg innrømmer til NRK Ytring i artikkelen «Skammen over at ansiktet henger».
Det er så mye å si om dette, men én ting er sikkert: Samtalen om aldring må også favne at det ikke bare er en fest.
Det er lov å ikke synes det er fett å få dype linjer, «sinnarynker» og grått hår. Det er lov å både ville føle seg ung og se ung ut. Spørsmålet er hvor grensene går, og hvilke kamper vi skal velge – den mot klokken eller mot utseendepresset?
Vel bekomme: Pro-age-forbilder!
I arbeidet med denne artikkelen har jeg funnet frem til flere kvinner som inspirerer meg, og det er en lang rekke å oppdage. Et nytt og uventet forbilde er den svenske supermodellen Paulina Porizkova som er aktuell med «No filter», en bok om å være kvinne i alle aldre.
– I’m trying my hardest to withstand barbs of having past my prime, because God dammit, I feel in my prime now!, skriver Paulina på instagram. – The combination of my learning, maturing and earning my wrinkles, combined with the way I look, I believe is the best balance I have ever had. So, sorry all who can’t see it and feel youth is necessary for beauty.
Til bildet over skriver hun:
So here, with the sharp focus of a professional lens, my age is on full display. This is the face of 57 year old woman. All the so-called “imperfections” of age clearly visible.
It makes me simultaneously insecure and proud. I have lost the smooth glow and prettiness of youth, but I have gained character.
I look at my girlfriends and loved ones, and what I love the most about them is exactly that, their “They-ness.” The unique imprints of their lives on their physical appearance, their uniqueness, their recognizability as “them.”
I hope my loved ones feel the same way about me. When a friend elects to do something – I have to admit she looks prettier. But I start missing her. The her I knew. It’s a trade-off. Prettiness or character?
As a society, we celebrate one far more than the other- so it’s no wonder the balance is off. And despite my philosophizing – I’m still battling with it myself.
If only I could fully see myself the way I see you.
Pauline Porizkova
Aldersskam og relevans
– As we age, we deserve dignity and pride! We deserve to feel glorious!
I’ve always said there’s no expiration date on beauty. The last thing we need is our culture or people making us feel shame for getting older, skriver skuespillerinnen Andie MacDowell på Instagram. For hva gjør opplevelser som Paulina beskriver på bildet over med oss, enten vi er offentlige personer eller ei?
– We live in a youth-obsessed culture that is constantly trying to tell us that if we are not young, and we’re not glowing, and we’re not hot, that we don’t matter, skrev Oprah Winfrey i sitt eget magasin, O, i 2011. – I refuse to let a system or a culture or a distorted view of reality tell me that I don’t matter.
Stopp-regelen
Personlig skutter jeg meg ved tanken på å oppsøke en kosmetisk behandler, og bli fortalt alt jeg burde fikse. Det er jo sånt komplekser lages av, noe jeg også fikk erfare på et litt uvanlig pressemøte da jeg var 33.
Jeg innrømmer lett at jeg gjerne vil se både ungdommelig og vakker ut. Samtidig prøver jeg å omfavne at livet jeg har levd har gjort meg til den jeg er. Både inni og utenpå.
Jeg er redd for å begynne å bruke masse penger og tid på utseendet mitt, og så ikke klare å stoppe. Redd for at det skal ta opp plass fra alt jeg synes er viktig.
For jo eldre jeg blir, jo raskere flyr tiden, og jeg er heldigvis så mye mer enn utseendet mitt.
Er du i 20- eller 30-årene, tenker du kanskje at dette ikke er relevant for deg. Samtidig tipper jeg at du allerede har fått råd om å begynne å forebygge rynker med Botox. Slik suger skjønnhetsindustrien oss inn, og skaper et livslangt avhengighetsforhold.
Eierskap og aksept
Det fargerike stilikonet Iris Apfel fylte nylig 101 år. 101! Hun er en regnbue, en sjelden fugl, en inspirasjon for kvinner i alle aldre, noe hennes 2,4 millioner følgere vitner om. Ekte, personlig stil har åpenbart ingen utløpsdato.
“My face carries all my memories. Why would I erase them?”, skriver Diane Von Furstenberg i sine memoarer.
«Gravity and wrinkles are fine with me. They’re a small price to pay for the new wisdom inside my head and my heart,” sier Drew Barrymore.
Det de har felles, er en kombinasjon av styrke og sårbarhet, eierskap og aksept. Og Helen Mirren, som tilsynelatende får flust av sterke kvinneroller som 77-åring, kaster silkehansken:
Why not just embrace it, go along with it and welcome it?
Helen Mirren
Jane Birkin, et av mine evige stilikoner, gir ut plate i en alder av 75, og jeg gleder meg vilt til å se henne live på Rockefeller! Eller ta Patti Smith. Tror dere hun bryr seg om hun har noen rynker i panna? Neppe, og det gjør henne desto kulere!
Botox på dødsleiet
I det siste har jeg hørt mye om hva gamle mennesker angrer på i slutten av livet. Jeg tviler på at «jeg skulle ønske jeg tok mer Botox» eller «hvorfor tok jeg ikke den ansiktsløftningen?» er blant dem.
Jeg lar den amerikanske poeten og modellen L. T. Phoenix få siste ord i denne runde:
«You don’t need to fix what makes you imperfect. You need to fix why you think it’s not OK to be.»
Fortsettelse følger! Hva savner du i en samtale om aldring og skjønnhet?