2018 er tydeligvis året for å prøve nye ting. Fra actionsport i snøen til det diamentralt motsatte: Nå skal jeg lære å strikke!
Strikking er tross alt den ultimate «slow fashion». I hvert fall for en nybegynner, haha…
Tidligere har jeg vært så imponert over folk som klarer å strikke selv et skjerf eller et par sokker til barna sine. Derimot har jeg ikke trodd at det var for meg, eller forsøkt å lære mer enn den lite minneverdige grytekluten jeg strikket i tredje klasse.
Derfor hørte jeg om strikkefirmaet Pickles lovlig sent, via min venninne Dagnys samarbeid med dem. Og sannelig viste det seg at jeg kjenner den ene gründeren fra før! Vi møttes tilfeldig på den bittelille dykkeøya Koh Tao i Thailand i 2006 via en felles venninne, bare et par år før Heidi ble strikkegründer.
Da vi møttes igjen på et event i fjor, tilbød Heidi seg å lære meg å strikke. Klart jeg vil lære av den beste! Det tok ikke lang tid før jeg innså at Pickles har tilhengere over hele verden.
Dryss fra Verden
Samarbeidsprosjektet «DRYSS fra Verden», et samarbeid mellom Pickles og det lille fargefirmaet Garnsurr i Numedal, ble en naturlig katalysator.
Garnet er farget for hånd av flyktningekvinner, og resultatet er garantert å bli både unikt og ulikt hver gang. I love!
Jeg var innom Pickles og møtte de flinke damene på lanseringen i oktober. Hawa, Akberet og Leila kom til Nore i Numedal som flyktninger, og jobber for Garnsurrs gründer Ann Helen Skaug. Hele gjengen tok en Oslotur til lanseringen av et begrenset antall hesper i de vakreste og villeste fargene:
Da jeg møtte damene, foreslo Heidi at jeg kunne designe mitt eget garn til mitt aller første strikkeprosjekt! Jeg bestemte meg tidlig for å bruke to favorittfarger – gult og rosa.
Startskudd for en strikkedille?
Sjarmen med DRYSS fra Verden er nettopp at ingen hesper er like og det er umulig å kontrollere prosessen 100%, men etter bare et par forsøk ble det likevel akkurat som jeg ønsket meg: En nydelig miks av solgult, gurkemeie, fersken og rust.
Fargene blander seg så fint når man (jeg!) strikker, og jeg gleder meg sånn til å kunne vise dere resultatet. I mellomtiden kan dere i sniktitte på garnet:
Husk bare at det kan ta litt tid; det er jo på en måte poenget med strikking. Selve essensen er tilstedeværelse og tålmodighet, og det kan ikke rushes.
Nå er jeg i gang, og det er så gøy! Jeg holder allerede på å bli litt hekta. Jeg tror jeg kommer til å oppleve strikkingen som en form for meditasjon, kombinert med den gode følelsen av å klare å lage et plagg helt selv. Dessuten består selve garnet av naturmaterialer. Fra ren, økologisk bomull (Pickles bruker ikke noe annet) til fluffy mohair og mulesing-fri merino fra Peru.
Håndstrikking vil aldri handle om kvantitet eller masseproduksjon, og er sånn sett motsatsen til fast fashion. I tillegg er det et helt fellesskap jeg knapt har visst om, som kombinerer skaperglede og sosialisering.
Kan du strikke? Jeg aner jo ikke hvor mange av dere som har strikkedilla, og vil gjerne høre deres erfaringer!
Kommentarer (6)