Denne er til deg som har vært på besøk i dette digitale, grønne hjemmet en eller flere ganger gjennom de siste åtte årene.

Til over 50 gjesteskribenter som har øst av sin kunnskap og klokskap i gjesterommet. Seks bidragsytere (Karen, Marte, Camilla, Maria, Eline og Kathinka), som har delt inspirerende artikler i de andre ni rommene. Og ikke minst: Over 30 samarbeidspartnere, noen over mange år, som har gjort det økonomisk mulig for meg å drive Greenhouse.

Til dere alle, fra bunnen av mitt hjerte: Tusen takk for alle besøkene, varmen, kreativiteten og støtten!

Mitt liv som soloprenør

Det har ikke vært noen dans på roser, men jeg har aldri angret på at jeg bygget dette «hjemmet». Tvert i mot vet jeg at jeg ville angret resten av livet hvis jeg ikke hadde gjort det.

Å være soloprenør innebærer mye jobb, ofte uten et tydelig skille mellom dager, kvelder og helger, samt ansvar for et nærmest uendelig antall roller og hatter. Og det  er til tider temmelig ensomt. Hvis jeg skulle gjort noe annerledes, ville det definitivt vært å både sikte høyere og å våge å be mer om hjelp.

Jeg har drevet Greenhouse gjennom et ekteskap med små barn, før pandemi og skilsmisse. Gjennom oppdrag som tekstforfatter, rådgiver og kommunikasjonssjef på halvtid. Gjennom inflasjon, dyrtid og et pågående folkemord.

Alt dette har gjort meg resilient, tålmodig og takknemlig for alt jeg har. Det har også presset frem et sterkt behov for forandring:

Jeg er ikke den samme, og derfor kan jeg ikke bare fortsette som før.

Ch-ch-ch-ch-changes

Det har blitt så tydelig for meg hvordan alt henger sammen. Hvordan VI ALLE henger sammen.

Det har aldri tidligere vært flere kriger og væpnede konflikter i verden samtidig enn akkurat nå, og krig er det minst bærekraftige som finnes – på alle plan.

Jeg mener fortsatt at det er viktig at vi gjenbruker mer og forbruker mindre, men dette er så mye større enn pappsugerør og kildesortering. Vi kan ikke snakke om bærekraft uten menneskerettigheter, og dét er noe «mitt nye jeg» brenner mer for enn noensinne.

Derfor er jeg stolt over å fortelle at jeg starter det nye året som kommunikasjonsrådgiver i Leger Uten Grenser!

Det finnes virkelig ikke noe sted jeg heller ville jobbet, og jeg er så ydmyk over å få representere dem og bidra til å synliggjøre det livsviktige arbeidet de gjør verden over. Etter mange år med eget selskap og i overkant mye hjemmekontor, gleder jeg meg til å få et fysisk jobbfellesskap, og jeg har allerede blitt så varmt tatt i mot.

It was the best of times, it was the worst of times

For å si det med Charles Dickens i A Tale of Two Cities – og nydelige Lindis Hurum på gårsdagens julelunsj hos Leger Uten Grenser:

“It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of light, it was the season of darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair.”

Det er nemlig akkurat sånn 2024 har føltes, på godt og vondt. Heldigvis mye på godt, siden året startet med at jeg møtte drømmemannen og slutter med at jeg fikk drømmejobben.

Dickens ord oppsummerer også ytterpunktene dragens år (bokstavelig talt!) har rommet: Fra mørke og desperasjon til visdom og håp.

2024 har vært alt dette, sauset sammen i en sinnssyk berg-og-dalbane som enda ikke viser noen tegn til å stoppe. Lite tyder på at neste år blir mindre heftig, så nå tar jeg juleferie og skal prøve å logge av mest mulig. Jeg anbefaler deg å gjøre det samme.

Det eneste jeg vet er at jeg blir hos Leger Uten Grenser frem til sommeren; jeg skal nemlig prøve å fylle skoene til to nybakte pappaer.

Kanskje blir det liv i Greenhouse igjen til høsten, og kanskje ikke. Jeg er nemlig litt ferdig med å være solo.

Det som er sikkert, er at du alltid er velkommen til å komme inn, fyre opp i peisen og lese noen av de 500 artiklene som ligger trygt forvart mellom disse virtuelle veggene.

På instagram blir det fortsatt sporadiske oppdateringer, så følg meg gjerne på @green_house.eco hvis du ikke allerede gjør det. Jeg kommer også til å fortsette å dele om ting som engasjerer meg på min personlige profil @anjastang.

Gledelig jul og et fredelig nytt år til oss alle og verden. Det trengs!