anja-stang-foto-marte-garmann-silkebluse-solhatt-greenhouse

Som jeg savner sommeren! 🧡 Foto: Marte Garmann

I dag er det fire år siden jeg markerte overgangen fra fashionista til aktivista, og kastet meg selv og noe jeg brenner for ut på nettet.

Estetikk og stil er fortsatt en viktig del av jobben min, men jeg sverget på å aldri skrive om konvensjonell mote igjen. Å ikke bidra ytterligere til bransjens gigantiske fotavtrykk, men derimot prøve å gjøre det lettere – for meg selv også– å navigere blant grønnvasking og genuint grønnere alternativer.

I løpet av disse fire årene har lista blitt hevet stadig høyere for hvilke tiltak som kreves, for hva som monner. På mange måter er det en god ting, men det er også lett å føle seg hjelpeløs. Å føle at innsatsen er en dråpe i havet.

Da er det viktig å huske at alle dråper teller; havet ville jo ikke vært havet uten alle dråpene.

my-happy-place-hav-stupebrett-nesodden-nesoddenlove-hopp-for-du-er-klar

«Hopp før du er klar», sier de. Det er skummelt, men smart likevel.

Jeg er visst litt besatt av lister for tiden. Først hadde jeg tenkt å dele fire ting jeg har lært av fire år med GreenHouse, men så innså jeg at det jo er så mye mer! Fra alvorlige og ganske universelle erkjennelser til bittesmå, personlige fremskritt. Så here goes:

10 ting jeg har lært de siste fire årene

  1. Hvis du stikker hodet frem, er det faktisk ikke sikkert det blir kappet av. Da jeg lanserte denne siden for fire år siden var jeg stålsatt for hets – for å enten ikke være «grønn» nok eller å fremstå som moraliserende. Heldigvis skjedde ingen av delene! I hvert fall ikke såvidt jeg vet. Kanskje har jeg vært heldig, kanskje er ikke store troll så interessert i små fisker. Uansett har kombinasjonen lite kritikk og mye støtte gjort det veldig motiverende å holde denne sjappa gående.
  2. Bærekraftsbonding er undervurdert! Jeg har blitt invitert inn i flere inspirerende fellesskap og nettverk (som FOLK Oslo) og utviklet nye, dype vennskap basert på vårt felles engasjement for kloden.

    anja-stang-green-house-lene-gravdal-stylist-mote

    Med min grønne «soulsister» Lene Gravdal, en av de som fysisk har gjestet gjesterommet til GreenHouse 💚

  3. Det er ikke bare, bare å drive egen business. I 2016 var ikke akkurat bærekraft en gullgruve, og det var få og små aktører med ditto budsjetter. Da lockdown kom som et tordenskrall fra klar himmel i mars, ble så godt som alle samarbeid og oppdrag lagt på is. Til tross for økonomisk usikkerhet og at det er krevende å holde i nesten alt selv, har jeg med hånden på mitt grønne hjerte aldri angret. Derimot vet jeg at jeg ville angret hele livet hvis jeg ikke hadde gjort det.
  4. Det nytter å snakke om pels! Ved å ta opp temaet, stille opp i artikler og debatter har jeg gjort mitt for å reversere pelstrenden som regjerte for noen år siden. Siden den gang har pelsindustrien blitt nedlagt i Norge. Ikke at jeg skal ta æren for den, men igjen: Dråper. Jeg lærer gang på gang at det nytter å protestere, og ikke gi opp.

    rev-vill-pels-bur-green-house-pexels

    Om det skulle være noen tvil: Pelsen er ALLTID finest på kroppen den hører til

  5. Sårbarhet er en styrke, ikke en svakhet, og det er ikke er så skummelt å dele som jeg trodde. Joda, det koster litt, men du får så mye igjen for det. Som da jeg delte nyheten om samlivsbruddet i januar, og ble kontaktet av flere i liknende situasjon som fant trøst i artikkelen.
  6. Søvn og hvile er viktig, i blant livsviktig. I store deler av mitt voksne liv var jeg blant dem som «alltid» jobbet og som følte meg kjip hvis jeg forlot en fest for tidlig. Gjennom boken «The Sleep Revolution» av Arianna Huffington, samarbeidet med COCO-MAT og en veldig krevende livsendring, har jeg for alvor innsett viktigheten av god søvn, restitusjon og meditasjon.

    natt-bord-sleep-revolution-coco-mat-branche-anja-stang-green-house

    Les denne! Silkeøyenmaske fra Branché og lavendelpute fra COCO-MAT.

  7. Kommunikasjon, åpenhet og transparens er viktigere enn noensinne. Det er mye grønnvasking der ute, men også greenhushing – firmaer som ikke tør å fortelle om det gode de gjør i frykt for å bli tatt på det de ikke har like stålkontroll på. Men det finnes en gyllen middelvei: Firmaer som deler grepene de tar uten å «overselge», innrømmer at de ikke er perfekte og inviterer til dialog og innspill fra kundene sine. Det er de firmaene som stadig vil bli bedre, som kommer til å lykkes.
  8. Jeg lærte å strikke, og jeg lærte det av den beste – Heidi Grønvold som driver strikkemekkaet Pickles. Sammen utviklet vi et eget etisk garn som ble håndfarget av kvinnelige flyktninger, og en garnpakke med oppskriften på «Anjas genser» som raskt ble utsolgt. Gøy!
  9. Jeg lærte å powsurfe også! Ikke at jeg ble særlig god eller har gjort det noe særlig siden denne videoen, men jeg har blitt flinkere til å hoppe i ting jeg synes er skumle. Blant annet i havet 1. januar i år.

    anja-stang-klattermusen-powsurf-green-house

    Pow pow!

  10. Alle trenger et klapp på skulderen i ny og ne. Barn som voksne; vi blir aldri for gamle til å få ros. Det går selvsagt an å klappe på egen skulder, men vi må ikke undervurdere at noen ser og verdsetter innsatsen vår – enten den er å resirkulere, spise mindre kjøtt eller å sykle til jobben. For meg var det utrolig stas å bli nominert som Årets Formidler under Matprisen i 2017 og Oslo Miljøpris i 2019! Og jeg prøver å gi mye positiv oppmerksomhet til de som er rundt meg, ikke minst barna mine. For ros, kos og kjærlighet er viktigere enn noensinne nå, for å holde motet oppe i verdens mørkeste vinter. Skål for denne fireåringen og for å ikke gi opp, uansett hvem som vinner valget i USA!