Jepp. Jeg ante heller ingenting, inntil jeg stod ved bagasjebåndet på Gardermoen etter høstferie i Frankrike og fastlegen min ringte.
Jeg hadde bedt henne om en omfattende blodprøve før jeg reiste, siden det var så mange år siden sist. Ironisk nok var jeg mest spent på om jeg var allergisk mot biestikk etter en reaksjon i fjor sommer.
Men jeg hadde også en hunch på at jeg – for første gang i mitt liv– burde teste om jeg tåler gluten og laktose. «Da tester vi for cøliaki», sa legen min, og min spontane reaksjon var «jeg tror ikke jeg har det…»
Jeg kunne sikkert ha godt av å kutte litt ned på hvete og gjær, som de fleste. Men cøliaki? Ikke i mine villeste fantasier.
Jeg har jo aldri mageknip. Derimot har jeg vært mye oppblåst, i mange år, men det er jo «alle». I hvert fall venninnene jeg har nevnt det for. Det er normalt å ha «food babies» som får magen til å strutte som om jeg er gravid i femte måned. Trodde jeg. Inntil jeg scoret høyere på blodprøven enn fastlegen min hadde opplevd før. Svelg.

Den vanskelige middagsgjesten
Siden beskjeden som snudde litt opp ned på livet mitt, har jeg fått fordøyd det hele litt – bokstavelig talt. Gastroskopi er ikke det morsomste jeg har gjort, for å si det mildt, men ga en slags mestringsfølelse siden jeg ikke friket ut.
Og på fredag fikk jeg svaret jeg både fryktet og forventet. For når jeg har tenkt etter, har jeg hatt nok av symptomer likevel, bare for vage til at jeg har koblet. Det vanskeligste å svelge (pun intended) er at jeg må bli en «vanskelig» gjest.
Jeg har vært stolt av å kunne si at jeg liker og tåler alt; jeg spiser bare ikke kjøtt.
Det er jo noen som synes selv dét er slitsomt, men dem om det. Det har vært min eneste «særhet», som jeg har båret med stolthet. Nå blir det litt mer komplisert. Eller?
Heldigvis blir utvalget av glutenfri produkter stadig større og mer tilgjengelig. Jeg er allerede i gang med å rydde i familiens kjøleskap og matbod. Som da jeg bodde i kollektiv i London må jeg få mine egne hyller! Så kan jeg jo late som jeg er 25 igjen samtidig, haha.

Du tror det ikke før du vet det
Så nå begynner mitt «nye» liv. Og herregud, så mye verre det kunne ha vært! Klart det er ekkelt å tenke på at jeg har en betennelse i tarmen, og trolig har hatt det store deler av mitt voksne liv. Samtidig er det faktisk én ting som er litt magisk:
Ved å kutte ut gluten helt – for resten av livet(!)– vil tarmen helbrede seg selv og bli helt frisk. Uten verken medisiner eller operasjoner.
Og selv om jeg ikke har følt meg spesielt dårlig, vil jeg nok føle meg bedre. Dét er den største gulroten for å gjøre en såpass omfattende livsstilsendring. Uansett har jeg ikke noe valg.
Visstnok går 10 ooo nordmenn rundt med udiagnostisert cøliaki i dag. Det var helt tilfeldig at jeg sjekket. Hvis du i det hele tatt har noen symptomer – mageknip, oppblåsthet, slapphet, lavt jern eller kalsium – anbefaler jeg deg å gjøre det samme.
Mange av oppskriftene jeg deler i mitt grønne kjøkken er glutenfri, og jeg kan love at det ikke blir mindre av det fremover!

Istedenfor å føle meg vanskelig, for det hjelper jo ikke, vil jeg ta eierskap til diagnosen. Lese meg opp og roll with it. Bli supergod til å lage skikkelig digg og næringsrik mat, uten gluten.
I mellomtiden trenger jeg din hjelp. Hvis vi er i samme båt, vil jeg gjerne ha dine beste tips.
Og helt til slutt, kjære venner og bransjekolleger: Vær så snill og ikke slutt å invitere meg på middag! Jeg lover å ikke være «vanskeligere» enn jeg må.
PS: Fikk du med deg oppskriften på saktebakt, glutenfritt grovbrød?
Eller disse sykt gode, veganske og glutenfri lappene?
Kommentarer (6)