I går besøkte vi min venninne Eva og kjæresten Ludo i den lille fjelllandsbyen St Jeannet. Jeg ble så inspirert. Tenk å leve sånn?
Selvsagt har det sine utfordringer. I blant savner Eva hjembyen sin, Oslo. St Jeannet er et lite lokalsamfunn med kultur- og språkutfordringer. Ludo, som er gartner, jobber gjennom store deler av sommeren. Noe som betyr at Eva er mye alene med tvillingene på snart tre.
Men tanken på at dette ikke er ferie, men hverdag! Alt du ser – fra de uendelige, grønne åsene med havet bakenfor til de ruvende fjellene– er blendende vakkert.
Kaféene med viltvoksende vindruer, fonteneplassene og de smale smugene der dovne katter slumrer i sola. Overfloden av blomster, nesten hele året.
Husker dere gjestebloggen til Nina Granerød, som tok med sin lille familie på en lang roadtrip i USA? Poenget er ikke at du skal gjøre det ene eller det andre, men at så mye er mulig.
To av de beste valgene jeg har tatt i mitt liv, var å dra til London for å studere, og å frilanse en periode fra Paris. Ikke minst hjalp begge opplevelsene meg å finne ut hvem jeg var – og er.
Å flytte til Nesodden fra Oslo var et lite skritt på papiret, men stort nok i praksis for oss. Du trenger ikke å flytte til den andre siden av kloden for å realisere en drøm: Den kan være mye nærmere enn du tror.
Det gode livet på landet – eller fjellet
Eva sa opp jobben som AD i et stort, norsk reklamebyrå og flyttet til St Jeannet for tre år siden. Moren hennes hadde hatt et feriehus dere i mange år, og det var slik hun møtte Ludo, som er født i landsbyen. De hadde kjent hverandre i mange år, og plutselig var begge single.
Nå frilanser Eva fra huset hun kjøpte av moren, som bor innen gangavstand store deler av året. Huset har et nydelig, skjermet gårdsrom med vindruer, tomatplanter og et stort oliventre som gir bedre skygge enn en gigantisk parasoll.
På innsiden er det mørke, originale tregulv, verdens kuleste bad med sennepsgule fliser og et toalett som troner på toppen av enda en liten trapp. Store treskap til stentøy og leker, murvegger og sengehimler.
Barna går i barnehage i nabobyen, og vokser opp med to likeverdige morsmål – fransk og norsk. De raser rundt på lekebiler i de fredelige smågatene, er selvskrevne gjester på gatefestene og plasker i sitt lille, skjellformede basseng, blant tomatplanter og krydderurter.
Mamma gjorde det samme, bare i en annen livsfase. Hun bar på drømmen om livet i Menton, hennes barndoms feriested, i nærmere ti år. Før hun realiserte den, og lever nå det gode pensjonistlivet på rivieraen.
Selv har vi snakket litt om å kanskje dra ut igjen en gang, hele familien. Når og hvor, vet vi ikke. Det er heller ikke sikkert at det kommer til å skje.
Men tanken – drømmen– har en verdi i seg selv. Den minner oss om at alt er mulig.
Oppdatering mars 2019: Eva har nå lansert den fine matbloggen Eva i Provence, hvor hun deler deilige oppskrifter og livet i den idylliske fjellandsbyen i Provence. Ta gjerne en titt!
Kommentarer (4)