Jeg sitter og skriver, og ser soloppgangen forvandle nattefrost til myke dråper på trærne utenfor. Overfor meg sitter en femåring; et bursdagsbarn som er like stort som lite.
Fem år er både ganske mye og uendelig lite på én gang. Hun ser på meg med et forventningsfullt blikk nå. Litt avventende, litt redd for å bli skuffet, men hun vil feires! Og hun fortjener det.
Jeg husker så godt da jeg trykket på knappen 4. november 2016. Først på publisér, og så på «del» – på Facebook og Instagram, før jeg måtte løpe for å rekke toget til Tønsberg. Jeg var invitert til å delta på Green Beauty Weekend, og fremtiden føltes så lys og åpen der jeg satt på det sponsede dobbeltrommet med havutsikt og leste gratulasjonene som strømmet inn.
En berg- og dalbane
Siden har jeg levd store deler av livet mitt gjennom dette grønne «hjemmet». Jeg har fått oppleve og teste så mye – fra Athen rundt på tresykkel med Coco-Mat til en venninnehelg fylt av deilig mat og bruktshopping på økooasen Hidden Hotel i Paris.
Jeg har designet og strikket min første genser i håndfarget mohairgarn, og solgt oppskriften via Pickles. Deltatt på feminin yogaretreat på Nøsen Yoga og Fjellhotell og tilbrakt en helg i en tretopphytte på Toten.
Jeg har testet, testet, testet grønne produkter for å finne ut hva som funker – for meg og kanskje dermed også for deg? Hatt shoppestopp i over 18 måneder og holdt foredrag på engelsk for 100 reklamebransjeledere. Skrevet nesten 500 artikler (ved hjelp av flinke bidragsytere og gjesteskribenter – you know who you are!) og vært nominert til Matprisen og Oslo Miljøpris.
Jeg har gjestet 6 podkaster, blitt intervjuet i en haug magasiner og snakket om hvordan vi kan gjøre Halloween mer miljøvennlig på TV2. Vært del av et inspirerende fellesskap i det nå nedlagte bærekraftsnettverket FOLK Oslo, og fått så mange nye, fantastiske venner. Ildsjeler som brenner for noe, som meg.
En emosjonell berg- og dalbane
Men alle som brenner, står også i fare for å brenne ut. Fordi vi vil så mye, og fordi entreprenørskap sjelden er bærekraftig rent personlig. For meg har denne reisen definitivt vært tøffere enn forventet på flere vis.
Jeg har sett mitt «shiny happy» familiekorthus rase, og bygget opp et nytt og mindre et – forhåpentlig med et mer robust fundament. Det har kostet like deler svette og tårer. Heldigvis også gledestårer:
Jeg hadde aldri forestilt meg hvor eurofisk gleden over å flyte til overflaten kan være, etter å ha sunket til det mørkeste dypet.
For å være ærlig, har jeg følt på hvor umulig det er å skulle inspirere andre i perioder der jeg selv nærmest har hatt nok med å overleve.
Skilsmisse, pandemi og økonomisk usikkerhet er en interessant cocktail, for å si det pent. Og mitt «tredje barn» – Greenhouse – har ikke alltid fått den oppmerksomheten og kjærligheten hun har trengt.
Alt er i endring
Gjennom disse fem årene har jeg følt på ‘lack mentality’, impostorsyndrom og frykt for å tørre å ta plass, og slik utvide mulighetsrommet for hva Greenhouse kan være. Nå føles det som om alt er i endring – også i verden, og det er både skummelt og spennende. Mest spennende.
I sommer relanserte jeg Greenhouse med en helt ny look og en liten, grønn nettbutikk, og den siste uken har dette digitale hjemmet fått to nye rom: Kontoret og pusterommet! Det første har fokus på bærekraftig business, mens pusterommet er for tilstedeværelse og egenomsorg.
Den litt utålmodige femåringen er rimelig klar for den feiringen nå. Og én ting er sikkert: Hun skal få så mye kake hun bare vil!
Takk for at du er her, og for at du fortsatt heier på denne grønne reisen i all sin imperfekte menneskelighet – som bidragsyter, samarbeidspartner, leser eller venn!
Sammen kan vi redde verden, så lenge vi husker å ta vare på oss selv underveis.
