Over hele verden bobler det av kreative mennesker som har tatt nål og tråd i hånden og reparerer klær og tekstiler. Men reparasjonen har fått en ny innpakning, og skal nå synes fremfor å skjules.
Da jeg begynte med synlig reparasjon ble jeg inspirert av tekstilkunstnerne Celia Pym og Tom van Deijnen. Ved å bruke kontrastfarger på stopping lot de reparasjonene synes og viste at man kunne være stolte av dem. Jeg elsket konseptet!
Når det er dyrere å reparere enn å kjøpe nytt, er det fint å kunne vise det fram.
Jeg satte meg som mål å gjøre synlig reparasjon til en hobby i Norge på lik linje med vanlig sying og strikking. Prosjektet begynte i det små for snart fire år siden.
Synlig reparasjon som couture
Kintsugi er en måte å reparere keramikk og porselen med lim iblandet gullstøv. Det gjør at gjenstanden er mer verdifull etter at den blir ødelagt og reparert enn da den var ny. Ved å for eksempel kombinere reparasjon med broderi, kunne jeg oppnå en liknende effekt på klær.
Jeg skrev et blogginnlegg våren 2017 om at synlig reparasjon kunne bli couture. Etterpå oppdaget jeg at hele SS17-kolleksjonen til Viktor & Rolf bygget på temaet kintsugi, med gullbroderte kanter rundt hull og lapper i vakre brokader. Jeg ble nesten litt frustrert, for jeg ville jo at det skulle være “min” idé! Men da var det i hvert fall klart at reparasjon kunne bli mote.
Reparasjonene som skjer nå, er en stille revolusjon som skjer på tvers av samfunnsklasser, estetiske preferanser og moteinteresser.
Det er en motstandsbevegelse mot bruk-og-kast-samfunnet, mot perfeksjonisme og overforbruk, som appellerer til veldig mange.
Da jeg startet Facebook-gruppen “MyVisibleMend” rundt påsketider fikk vi 1000 medlemmer på to døgn. Veldig mange av de som ble med hadde ikke hørt om dette før, men falt raskt for ideen.
Perfeksjon og hodeløse kyllinger
I tillegg til å vise oss veien ut av en forbrukskrise, kan reparasjon av klær gi oss mye mer. På mange måter viser det oss veien til frihet, håp og lykke. Reparasjon kan endre noe i oss. Jo flere hjerter det berører, jo raskere kan vi klare å leve på en mer bærekraftig måte.
«The object is to change the heart and soul», sa Margaret Thatcher, Storbritannias tidligere statsminister, i 1979. I stor grad klarte hun det gjennom konkurransestyrt markedsøkonomi. Nå løper vi rundt som hodeløse kyllinger alle sammen.
Samfunnet vi lever i streber etter evig vekst og utvikling. Vi kan ikke falle til ro. Vi skal alltid bli bedre, klare mer, lage mer, kjøpe mer, oppgradere, utvikle; kjøpe nytt.
Perfeksjon, rikdom og evig ungdom er målet, og teknologien og økonomien skal få oss dit. Vi løper fremover, i full fart, uten å se oss oss til siden, uten å puste – ja, nesten uten å leve.
Vi har ikke engang tid til å finne ut om vi egentlig har lyst til å nå det målet vi løper mot. Vi bare løper. Det er nærmest umulig å la være når samfunnsstrømmene drar så sterkt i oss.
Reparasjon skaper et pusterom
Reparasjon kan hjelpe oss å bryte fri fra dette. I det øyeblikket du setter deg ned med et ødelagt plagg i hånden og har bestemt deg for at det plagget skal få leve lenger, skjer det noe med deg. Du får et pusterom i hverdagen.
Reparasjon, gjerne gjennom håndsøm, er veldig meditativt. Vi trenger disse pusterommene; vi trenger å koble av.
Det finnes utallige artikler og studier om fordelene ved håndarbeid og kunst. Alle de fordelene får du også ved å drive med synlig reparasjon, men de er enda fler.
Du kan oppleve en frihet i det å slippe å forbruke, noe som kan oppleves som pussig siden vi er opplært til at forbruk = frihet. Reparasjon er en konkret måte å bygge opp motstandsdyktighet mot markedskreftene som ønsker å få oss til å kjøpe ting vi ikke trenger, som vi egentlig ikke vil ha.
Mye av det vi kjøper og forbruker er et resultat av at vi ikke føler vi er bra nok som vi er, og produktet skal gjøre oss “bedre”.
Reparasjon lærer oss å finne skjønnhet i forfall
Man kan bli fri for en del skam og perfeksjonisme når man reparerer. Det er et vindu til refleksjon. Hvilke andre ting tror vi er verdiløse, som egentlig bare trenger litt omsorg? Kroppen vår, helsen, vennskap, ekteskapet?
Vi har blitt vant til å ikke ta vare på det vi har. Istedenfor ser vi etter noe nytt og bedre, og prøver å skjule det som ikke oppleves som “bra nok”. Våre forbruksvaner påvirker måten vi forholder oss til verden på. Vi driver rovdrift på oss selv på samme måte som vi driver rovdrift på planeten.
Selv har jeg brent ut to ganger, blant annet fordi jeg ikke aksepterte at jeg trenger vedlikehold.
Gjennom reparasjon av klær lærer jeg at jeg også er verdifull nok til å repareres, og at jeg kan slutte å prøve å prestere hele tiden.
Jeg lærer at det jeg mestrer og ikke mestrer, ikke definerer min verdi som menneske.
Jeg har lært at det er best å fikse et hull så tidlig som mulig. Jo lengre vi venter, jo større blir skaden. Sånn er det også med vår fysiske og mentale helse, våre forhold, vårt samfunn, og vår planet.
Jeg har lært at en del arbeid som forsterker det slitte ikke synes, og kan ta en del tid, men er helt essensielt. Jeg har lært at vi må gi oss selv tillatelse til å bearbeide de usynlige problemene vi har i oss selv også.
Når man lærer at verdi ikke ligger i hvor perfekt noe er, er det lettere å akseptere hull og flekker uten skam, og det er det første steget mot forbedring.
Reparasjon kan endre samfunnets sjel og hjerte
Jeg har gjort det til min misjon å endre folkets hjerter, slik Margaret Thatcher gjorde. Med et par store forskjeller:
Istedenfor økonomi som våpen, bruker jeg en stoppesopp.
Istedenfor å lengte etter evig økonomisk vekst gjennom konkurransestyrt markedsøkonomi, drømmer jeg om et samfunn fylt av imperfeksjonisme, sårbarhet og solidaritet. Der vi ser mulighetene i det vi har, og lærer å leve i øyeblikket istedenfor å flykte fra det.
Vi har blitt fortalt at vi blir lykkelige av forbruk. For mange kan det derfor føles som et ran av deres jakt på lykke å skulle leve mer i pakt med naturen. Men ironisk nok er forbruksjaget antakelig et av de største hindrene våre på veien til et mer meningsfylt liv.
Vi står i en tøff tid nå, med koronaviruset som herjer og tyngden av klimakrisen som hviler over oss. Men den nye verden kan bli vakker, selv om den ikke nødvendigvis blir slik det den var. Og vi kan finne glede og mening på veien dit.
Jeg inviterer herved alle til å tre inn i reparasjonens verden. Det er en portal til en alternativ virkelighet. En der vi gir slipp på skam og skyldfølelser, omfavner sårbarhet og vokser sterkere sammen i vår vakre imperfeksjonisme.
***
Eva Kittelsen er tekstilkunstner og klesdesigner, og inspirerer folk til å reparere klær på synlige og kreative måter gjennom sosiale medier, kurs og foredrag. Hun var finalist i sesong 2 av Det Store Symesterskapet og jobber blant annet som mønsterkonstruktør for det norske, etiske klesmerket Fair & Square. Nå skal hun skal starte nettbutikk med materialer og instruksjoner for å gjøre det enkelt for andre å ha det gøy med reparasjon. Få gratis nybegynner-instrukser og meld deg på nyhetsbrev her!
***
Likte du denne, vil du nok også like disse:
Kommentarer (0)