Gjesteinnlegg: Hva betyr sirkulært for deg?

Tenker du sirkulært i hvordan du kjøper, bruker og kaster, applauderer jeg deg. For det viser seg at vi nordmenn er kun 2,4 % sirkulære, ifølge nye Circularity Gap Report. I tillegg har vi et av de aller høyeste forbrukene i verden.

Her tenker jeg det er store muligheter, så la oss snakke om hva det sirkulære skal bety for deg og meg fremover. Om fem minutter, når du har lest dette, er vi kanskje et lite steg nærmere en sirkulær hverdag.

Vi lever idag stort sett med det vi kaller en lineær økonomi. Da vi mennesker startet den industrielle revolusjonen for 150 år siden, gikk ting fort. Forbruket vårt økte raskt, og produkter som folk ville ha ble derfor satt i produksjon med en kortsiktig tankegang. Det ble laget billigst mulig på grunn av hard konkurranse, og med enklest og raskest mulig produksjonsmetoder.

Tidligere generasjoner hadde gjenbrukt materialer, laget ting selv og det ble stort sett nesten aldri kastet noe. Alt hadde en verdi.

Men med den nye kjøpekraften ble dette rett og slett glemt. Ting ble laget for å brukes og deretter kastet. Plast ble brukt til alt vi kunne, for et lettere, sterkere og billigere materiale skulle vi lete lenge etter. Plast er tross alt et fantastisk produkt når det kommer til å kunne brukes til alt mulig og vare i en evighet.

You see where I’m going with this.

Hvordan endte vi opp her?

Så er vi her da, en del år etterpå. Vi har avfallsstrømmer som tar over havene våre og store landområder.

Vi har enda ikke klart å sette opp gode nok systemer for å håndtere avfallsmengdene på en god måte globalt.

Elektronisk avfall, som hører til min bransje som bærekraftssjef i Atea, er en av verdens raskest voksende avfallsstrømmer. Når vi bruker mer og mer teknologi, blir ikke denne mindre med det første. Her er det store verdier vi må få inn igjen i verdikjedene.

En av de andre store avfallsmengdene våre er plast, som du garantert har fått med deg. TV-aksjonen fokuserer på plast i havet i år, og jeg anbefaler å støtte den enten ved å være digital bøssebærer eller på andre måter!

Når det tar 450 år å bryte ned plast, har det blitt et stort problem for natur, dyr og mennesker. I tillegg må det nevnes at vi også har vi store avfallsstrømmer rundt mat, tekstiler, byggematerialer, og så videre. Her er noen nevnt, og mange glemt.

Greit, så vi er enige om problemene, men la oss gjøre det som er kulere; fokusere på hva vi kan gjøre fremover. Jeg merker jeg blir skikkelig engasjert av å snakke om dette, for å ta tak i disse problemstillingene er jo gøy.

Så hva ER egentlig disse sirkulære greiene?

Heldigvis har vi en sterk økende bevissthet rundt at vi nå må endre oss. Men hvordan?

Du har nok hørt begrepet sirkulærøkonomi en del ganger nå. Å omstille oss til det sirkulære er løsningen på mange av problemene våre. Noe vi burde gjort da vi satte opp systemene våre for produksjon og forbruk i sin tid, hadde vi tenkt langsiktig.

En sirkulær økonomi er en sirkel hvor ressurser blir i økonomien og brukes gang på gang. I selve produksjonen av ting tenker vi på hvordan ting burde lages for å vare lenge, hvordan det produseres med hensyn til mennesker og miljø, og for å kunne resirkulere materialene og bruke dem til nye produkter etter endt levetid.

Skal vi virkelig ta sirkularitet inn i måten vi lever på, må vi ha en viss kunnskap om hva det egentlig innebærer for oss. Så her kommer en enkel guide:

• Design

Mange av tingene våre er laget for å vare en begrenset periode. Det er dyrere å reparere enn å kjøpe nytt, det er mye kombinerte materialer, og alt for mye er limt sammen slik at materialene ikke kan resirkuleres etter endt bruk. Å tenke sirkulært begynner derfor i designprosessen.

La oss bruke en benk som eksempel. Benken må produseres for langsiktig bruk, og designes og settes sammen på en måte som gjør at benken lett tas ifra hverandre når den ikke skal brukes lengre.

Jo renere aluminiumet, jernet eller treet er etter endt bruk, jo større er sannsynligheten for at de kan brukes igjen til andre ting – godt som nytt.

• Energi, emballasje og transport

Produsenter av ting må også i større grad tenke på hvordan redusere utslipp både i selve produksjonen, emballasje og transport. Her kan vi forbrukere hjelpe på problemet ved å stille aktive spørsmål og krav. Stadig flere bruker fornybar energi i fabrikkene sine og i transport av varene, og dette kommer til å øke fremover jo mer vi spør om dette.

Det brukes også fremdeles for mye emballasje, og du kan bevisst velge produktene som er gode på å minimere den. På den måten driver vi selskapene i riktig retning.

• Etisk handel

I tillegg er det for meg veldig viktig at tingene jeg bruker er produsert på en forsvarlig måte. Det siste jeg vil er å bidra til barnearbeid, menneskerettighetsbrudd og at arbeidstakere ikke får god nok lønn eller arbeidsvilkår.

Her begynner det å bli tricky, for mange mangler åpenhet om verdikjeden sin.

Å lage produktene våre bedre for både mennesker og miljø, går hånd i hånd. Det er foreslått en ny Åpenhetslov som blant andre Framtiden I Våre Hender jobber for, og den stiller jeg meg bak 100 %. Vi vil vite hvordan ting er produsert, så vi kan ta gode valg basert på dette.

• Resirkulering

Etter å ha hatt kjolen min, sofaen min, tannbørsten min, telefonen min eller kjøleskapet mitt en viss tid kan de bli ødelagt. Her blir det spennende i en sirkulær økonomi. Har jeg gjort det riktig når jeg kjøper tingene, kan de leveres tilbake dit de kom fra.

I Norge er også gjenbruksstasjonene våre helt supre, de tar imot alt og har gode systemer for å gjenvinne materialer. Her etterstreber jeg at størst mulig deler av tingene mine kan tas fra hverandre, sånn at materialene er klare for å brukes på nytt. Da er det bra å kjøpe produkter i ett materiale som ikke er blandet med andre. Klær, leker og møbler er typiske ting hvor materialene kan være blandet slik at de ikke kan resirkuleres optimalt. Så sjekk lappen og innholdslisten når du handler.

• Gjenbruk

Det som ikke er ødelagt, vil jeg helst at skal gjenbrukes. Her bruker jeg Tise og Finn, som har blitt en stor del av livet mitt. Brukt er kult, og det har fått en stor standing hos oss nordmenn. Finn.no har blitt en av de største markedsplassene vi har, vi elsker brukt og det er selvsagt også supert å få penger tilbake for tingene når du ikke trenger dem lenger.

Det finnes så mye fint der ute som folk vil gi og selge videre til nye eiere. Klærne mine, lekene til datteren min, interiøret og mye annet i livet mitt er brukt. Slik reduserer vi utslippene til familien vår i sammenligning med om vi skulle kjøpt nytt. Det liker jeg!

***