pigghaa-norsk-hai-jaeren-fredrik-myhre-wwf

Pigghåene ved Jærens Rev utenfor Stavanger er en av de mest utrydningstruede artene i norske farvann. Foto: Fredrik Myhre / WWF

Visste du at vår egen eksistens er avhengig av haien?

Haien, det perfekte rovdyret. Den har svømt rundt i verdenshavet lenge før de første dinosaurene så dagens lys. Faktisk så har haien vært her på planeten i over 450 millioner år. Den har formet utviklingen til livet i havet.

Vi mennesker er avhengige av havet. Av de rikdommer som et friskt og blomstrende hav gir. Havet er et enormt matfat, en diger arbeidsplass og ikke minst gir havet planeten vår mesteparten av oksygenet vi er avhengige av for å leve.

Det er nemlig ikke regnskogen i Amazonas som er verdens viktigste lunger.

Nei, det er faktisk alle de små og store plantene som finnes i havet; sjøgresset, tangen, taren og alle de milliarder på milliarder av små planteplankton som driver rundt i vannmassene.

fredrik-myhre-marinbiolog-dykker-foto-uli-kunz

For å rette søkelyset på haienes viktighet tar Fredrik ofte bilder og film av haiene. Disse historiene er ofte å finne i media. Foto: Uli Kunz

Dyrelivet forsvinner

Men havet er i ferd med å endres til det ugjenkjennelige. Og det fort. Vi mennesker spyr ut altfor mange klimagasser som gjør havet varmere og surere. Vi fisker opp altfor mange fisk og ødelegger viktige leveområder. Og vi fyller havet med miljøgifter og plast. Alt dette påvirker livet i havet. Bare siden 1970 har vi mistet nesten 40 prosent av mengden liv som fantes i havet da.

Vi står med andre ord midt oppi den sjette masseutryddelsen planeten vår noensinne har opplevd. Den femte og siste skjedde for 65 millioner år siden da dinosaurene døde ut, og vi mister nå dyreliv i det samme tempoet som den gang. Og for første gang i planetens historie er det en enkelt art som står bak – nemlig oss mennesker. Det gir faktisk håp, tro det eller ei. Jeg skal komme tilbake til det, men akkurat nå tilbake til haiene.

brugde-utrydningstruet-hai-fredrik-myhre-gjesteinnlegg

Brugda er verdens nest største haiart og dessverre utrydningstruet. Dette individet ble tatt som bifangst i et garn i Bunnefjorden vinteren 2016. Foto: Hjelp Havets Haier

Haiene er nemlig en av de dyregruppene som gjør det aller dårligst i havet. Haiene, som overlevde forrige gang planeten vår opplevde en massedød. Nå er de truet.

På grunn av et intenst overfiske, og fordi temperaturendringene og surheten i havet endrer hvordan mange viktige leveområder ser ut. Forurensning som tungmetaller og plast skader og dreper også haiene.

På grunn av alt dette er hver fjerde haiart i dag direkte utrydningstruet. Fordi vi mennesker bruker for mange ressurser, og på feil måte.

Demonisering og frykt

Havet slik vi kjenner det er truet, og dermed er også vi mennesker truet. Havets helse er jo avhengig av sine topprovdyr. Det er avhengig av sine haier. Dermed er vår egen eksistens avhengig av de samme haiene. Det er noe å tenke over neste gang du ser «Haisommer».

For istedenfor å hylle haien og å ta vare på den fordi den er så viktig for oss, har vi demonisert den.

Fylt vår egen fantasi med en irrasjonell frykt for å bli spist levende av et monster der nede i dypet.

utrydningstruet-pigghaa-under-vann-fredrik-myhre-wwf-verdens-naturfond

Få ting er vakrere under vann enn nysgjerrige pigghåer i den frodige tareskogen ved Jærens Rev. Foto: Fredrik Myhre / WWF

Farlig hai?

Ingenting kunne vært mer feil. Haier har ikke oss mennesker på menyen. Selv ikke den store hvithaien ser på oss som mat. Hadde den og andre haiarter gjort det, ville langt flere mennesker blitt angrepet hvert år. I fjor ble totalt 64 mennesker angrepet av hai på verdensbasis, og bare fem dødsfall. Dette er et forsvinnende lite antall. Spesielt om du bruker to sekunder til å tenke etter hvor mange hundretalls av millioner, om ikke milliarder av mennesker som bader, svømmer, surfer, snorkler og dykker til sammen hvert år.

Men det er noe farlig med haier. Noe som kan være dødelig, også for oss:

Haiene er i ferd med å forsvinne fra havet – og det fort. På grunn av oss.

Haiene har allerede overlevd alle de fem store masseutryddelsene planeten vår har opplevd frem til nå. Vil de overleve denne? Vi mennesker får håpe de gjør det. For havets del – og vår egen.

kronprins-haakon-fredrik-myhre-tilstanden-i-havet

Mange kjente fjes har vært med Fredrik ned i havdypet for å se på tilstanden under overflaten. Her fra et dykk sammen med Kronprins Haakon for å rydde plastsøppel. Fotokreditt: Sven Gj. Gjeruldsen / Det Kongelige Hoff

Vilje og mot

Jeg lovte å komme tilbake til hvorfor det er en god ting at vi mennesker står bak de store problemene verden opplever. Bare tenk etter: Hadde ikke vi kunnet påvirket det at dyrelivet forsvinner, at klimaet endrer seg og at naturen fylles med forsøpling og annen forurensing, kunne vi jo i realiteten bare lagt inn årene, satt oss stille opp i båten og seilt inn i solnedgangen med et «jaja, det var moro så lenge det varte».

Nettopp det at alle problemene er menneskeskapte, gir håp.

Er det en ting vi mennesker er gode til så er det jo å endre hvordan vi oppfører oss dersom «dritten treffer oss i trynet». Og det er det den gjør nå.

fredrik-myhre-dykkerdrakt-marinbiolog-wwf-foto-monica-larsen

Foto: Monica Larsen

Da handler det om to ting: vilje og mot. Vilje til å gjøre de riktige avgjørelsene – fordi vi har mye av den kunnskapen og teknologien som trengs for å løse de store utfordringene planeten vår opplever. Og mot – til å våge å stå i de avgjørelsene som trengs.

For en del av disse avgjørelsene vil nødvendigvis være litt upopulære i et kort tidsperspektiv. Men da gjelder det å tenke lengre enn vår egen nesetipp. Lengre enn til i morgen.

Vi må tenke på de som kommer etter oss, på barna og barnebarna våre. Og på de som lever i land som ikke har de samme forutsetningene som i Norge. Felles for oss alle er at vi er avhengig av naturen. Avhengig av havet. Og derfor faktisk også avhengig av haiene.

For å hjelpe haiene kan du velge miljømessig bra sjømat hver gang du skal ha fisk, skalldyr eller muslinger til middag. De gode valgene finner du i WWF Verdens Naturfonds forbrukerguide «Sjømatguiden».

***

Fredrik Myhre er utdannet marinbiolog, jobber som seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond og er grunnlegger og leder av organisasjonen Hjelp Havets Haier. Fredrik bestemte seg i en alder av 10 år for å jobbe for å ta vare på verdens haier etter å ha sett «Haisommer» for første gang.