idun-husabo-forskningsdagene-barn-ph-verdi-vann-hav

Idun A. Husabø (t.h) på Forskningsdagene, der barn kunne innom og måle pH-verdien på vann fra springen, cola og fjordvann. Foto: Vestlandsforsking

Er noen miljøproblemer mer sexy enn andre? Møt Idun A. Husabø, som jobber i krysningen mellom forskning og kommunikasjon. 

Tekst: Eline Helledal Foto: Idun A. Husabø, Vestlandsforsking og Peter Neumann

For mer enn 10 år siden forsket Idun A. Husabø på hvordan klimatilpasningen foregikk i Norge. Hun husker at de kunne stille spørsmål til bussjåfører og snakke med regionale aktører eller folk på kommunenivå. Inntrykket var stadig det samme: De fleste svarte høflig, men tenkte mest sannsynlig “mmm, særlig”, «dette gjelder ikke oss», eller «klimaendringer er ikke reelt». 

idun-husabo-forsker-kommunikasjon-surt-hav-er-ikke-sexy

Idun A. Husabø har sammen med flere andre forsket på havforsuring, også kjent som klimakrisens tvilling. Foto: Vestlandsforsking

– Jeg følte at vi preket for døve ører. Nå er det derimot en annen interesse, ting har modnet, og jeg tror at det er delvis medienes fortjeneste, sier Husabø. 

Hun har selv bakgrunn som journalist i NRK, og jobber nå som forsker og kommunikasjonsansvarlig i Vestlandsforsking. I sommer skrev hun kronikken “Surt hav er ikkje sexy”, om det som omtales som klimakrisens tvilling: Havforsuring. 

Livsgrunnlaget vårt

Mer CO2 i lufta betyr nemlig mer CO2 i havet. Da synker pH-verdien. Om bare noen få tiår vil havet være surere enn det har vært på flere titalls millioner år. 

– Jeg kjente at jeg ble redd da jeg satte meg inn i temaet. Havforsuringen er som et tog som ikke lar seg stoppe. Det ble viktig for meg å sette ord på den avmakten jeg føler på selv. Jeg ønsker jo at folk skal vite om det som kan true livsgrunnlaget vårt, sier hun. 

Havforsuringen er som et tog som ikke lar seg stoppe.

I innlegget skriver Idun: “Havforsuring som forskingsområde har dessverre ingen «plastkval» som med sin tragiske død kan vekke kollektiv harme og utløyse folkeleg plastplukking på stranda. Vi har ikkje klimaproblemets isbjørn som med si kvite uskuld får oss til å kjenne på sorg eller skam”. 

I mangelen på dette symbolet, valgte de en annen strategi i forskningsprosjektet Acid Coast. De valgte å snakke med dem som har “skoa på”, som de selv beskriver det: Fiskerier, offentlige virksomheter, oppdrettsselskap. De inviterte til fellesmøter for å drøfte problemstillingen sammen

– Det er kanskje ikke omtale som er viktigst her, men å ha en plan. Vi må tenke fremover, og da må alle involverte aktører være klar over utfordringen, sier hun.

peter-neumann-polar-bear-isbjorn-surt-hav-unsplash

Siden surt hav ikke er sexy, må vi fange oppmerksomheten din med denne søtnosen! Foto: Peter Neumann

Det finnes en vei ut

Idun brenner for å få sagt ting på den beste måten. Som forsker mener hun det er viktig ikke bare å se de små truslene, men helheten. Løfte blikket. – Jeg blir så glad av å jobbe med forskere som forenkler for formidlingens skyld, sier Idun. 

Hun husker en konferanse nylig, der Dag O. Hessen ble bedt om å beskrive klimakrisen med en metafor. Istedenfor å snakke om at vi står på kanten av stupet, velger han å sammenligne det med et landskap, der vi nå er på vei inn i en dyp dal.

Vi nærmer oss kanskje bunnen, men det finnes en vei opp på andre siden. Det finnes en vei ut av krisen. 

lofoten-acid-coast-havforsuring-surt-hav

Lofoten var ett av caseområdene i Acid Coast, der forskerne snakker med ulike aktører om hvordan de kan jobbe sammen slik at havforsuringen gjør minst mulig skade. Foto: Idun A. Husabø

***

Eline Johnsen Helledal er frilansjournalist og tar en mastergrad i internasjonale miljøstudier. Hun heier på korte, lange, viktige og gode fortellinger om klima og miljø. Fordi kloden vår trenger det, og fordi verden aldri blir mett på gode historier. Dere kan følge @elinehelledal på Instagram

Sjekk også ut disse sakene av Eline:

The wave catcher 

Klimakarriere og fremtidens arbeidsplasser