Jeg husker før jeg gikk over til et plantebasert kosthold. Jeg var en slags fleksitarianer, som spiste fisk og vilt, slik at mora mi kunne servere det hun alltid hadde gjort hvis jeg kom på besøk. Jeg var også fullstendig avhengig av ost.
Tekst og foto: Helene Guåker
Jeg spiste alle mulige typer, elska manchego og parmesan og de hjerteformede fra Den blinde ku. Jeg hadde melk i kaffen og tjukt lag smør på brødskiva. Og jeg hadde noen kilo ekstra som jeg sleit hardt med å bli kvitt.
Jeg hadde ikke prøvd på å bli kvitt dem på noen annen måte enn å trene mye og være aktiv, for det føltes liksom feil å gå på diett eller kur. Men på en forlagsfest møtte jeg ei som nettopp hadde gitt ut en juicebok, og vi fant fort tonen. På dette tidspunktet begynte jeg å bli frustrert over at uansett hvor mye jeg trente, ble jeg ikke kvitt det ekstra, unødvendige fettet. Kanskje en juicekur er noe å prøve, tenkte jeg – tatt av stemningen og den flotte, friske dama foran meg.
Jeg er sulten!
Det gikk som det måtte gå, jeg fikk tak i denne boka og skaffa meg en juicer. Jeg starta med friskt mot og lagde de mest nydelige juicene. Men HER-RE-GUD så sulten jeg var. Dessuten føltes det så feil å skulle kaste masse fiber (pulp). Heldigvis var kuren lagt opp slik at man skulle spise suppe på kvelden. Enkle grønnsaksupper med masse smak, og der jeg lurte oppi flesteparten av restene fra juicingen. Når kvelden kom var jeg så sulten at jeg skalv. Jeg levde for kvelden og den store porsjonen suppe. Ofte ble det litt igjen, sånn at jeg spedde på utover dagen neste dag, for å holde ut.
Jeg opplevde ikke å få mer energi, sånn som noen av sannhetsvitnene sa. Jeg fikk ikke gjort noe av det jeg pleide, selv den mildeste og enkleste yogatimen var så utmattende at jeg knapt kunne stå på beina etterpå. Men da de sju dagene var gått, hadde jeg klart meg. Jeg hadde gått ned noen kilo og var kjempefornøyd med å i det hele tatt ha holdt ut. Jeg visste også at jeg aldri kunne utsette meg for noe sånt igjen.
Hummusklokka
På slutten av boka sto det noe om forfatterens egen opplevelse med juicekur, og hun skreiv at hun slett ikke hadde lyst på kjøtt etter endt kur, men at hun ville ha hummus. Umiddelbart begynte hummusklokka å ringe hos meg også. Jeg hadde virkelig ikke lyst på smør eller ost, og heller ikke melk i kaffen. Ingenting av det jeg før hadde vært avhengig av, frista. Derfra var veien kort til å delta på et rawfoodkurs med pålegg i fokus, der jeg lærte meg å lage fantastiske erstatninger for ost.
Sånn følte jeg det: Ha det bra ost, melk og smør, vi ses aldri igjen! Jeg gikk sakte, men jevnt nedover i vekt ettersom tida gikk i mitt nye, plantebaserte liv. Jeg trente ikke noe mer enn før, om noe trente jeg mindre. Likevel kunne jeg se i speilet at noe holdt på å skje. Og det er kanskje ikke så rart, fordi jeg bytta ut matvarer med høyt nivå av metta fett, til matvarer med umetta fett. Siden har jeg aldri sett meg tilbake. Bortsett fra at jeg tilfeldigvis kikka i juiceboka før jeg skulle flytte fra huset jeg bodde i. Da oppdaga jeg noe jeg hadde oversett, nemlig at suppeoppskrifta var beregna til to personer!
Jeg hadde altså spist suppe for to personer hver dag hele uka under juicekuren. Jeg er så glad for at jeg klarte å overse den lille detaljen!
Jeg er helt sikker på at jeg ville begynt å spise plantebasert uansett, fordi jeg virkelig tror på at det jeg gjør kan bidra til et mer stabilt klima og en verden som har en lang framtid. Men det ville nok tatt meg en del lengre tid.
Fortsatt er det hummus og ikke hvitost som frister, jeg kaster aldri mer pulp i søpla, og jeg spiser gjerne suppe for to personer hver dag.
Her er en av mine favorittsupper, delvis kortreist:
SØTPOTETSUPPE MED GULE ERTER OG INGEFÆR
Dette trenger du til fire porsjoner:
- 1 ss olje til steiking (kokosolje eller en type nøytral olje)
- 50 g løk i skiver
- 2 fedd hvitløk i skiver
- 10 g ingefær finhakket
- 1/2 rød chili uten frø
- 1 buljongterning
- 8-10 dl vann, ettersom hvor tjukk suppe du ønsker
- 400 g søtpotet
- 70 g gulrot
- 300 g gule erter (ferdigkokte)
- 1/2 lime
- 1 ss næringsgjær (kan sløyfes, men det blir mindre umami, altså mindre digg smak)
- 1 ts paprikapulver
- 3 krm himalayasalt eller annet bergsalt
- 2 krm gurkemeie
- 1 krm pepper
Slik gjør du:
Legg gule erter i bløt over natta. Kok i ca. 30 minutter til de er passe møre.
Kutt løk i skiver og steik i en kjele på middels varme i 3-4 minutter. Ha i hvitløk, ingefær og chilli og steik i ytterligere 2 minutter. Ha i vann sammen med buljong. Sleng oppi gulrot, søtpotet og erter. La koke i ca. 15 minutter til alt er mørt.
Ha i resten av krydderet, limesaft, næringsgjær og salt. Bruk stavmikser og kjør suppa så smooth og kremete som du ønsker. Kanskje må du spe med litt mer vann. Smak til med salt, og servér med litt friske urter, krutonger eller finhakkede cashewnøtter.
***
Helene Guåker driver den plantebaserte matbloggen umamirama.no. Hun er også forfatter og skriver skjønnlitterære bøker på dagtid, men om kvelden tar hun på seg forkleet og lager kortreist mat med god smak og spennende konsistens. Før jul skrev hun denne saken med oppskrifter på plantebasert snacks. Du kan følge Umamirama på Facebook og Instagram.
Glad i søtpotet? Her får du flere oppskrifter fra Green House:
