Jeg har gjort det slutt med polyester en gang for alle. Er du klar til å gjøre det samme?
Da den syntetiske tekstilfiberen først så dagens lys, etter andre verdenskrig, hadde polyester en viktig funksjon. Det var vanskelig å få tak i bomull, og folk trengte klær! Masseproduksjon av trendy plagg «alle» hadde råd til gjorde klesbransjen mer demokratisk. Mote var ikke lengre forbeholdt de som hadde sytalent eller råd til skreddersøm og fittings i Paris.
Polyester ble introdusert til amerikanerne i 1951 som «det magiske materialet som ikke trenger stryking». Det var rimelig, lettstelt og holdbart, og gjorde sitt inntog omtrent samtidig med fast food.
Populariteten eksploderte og polyesterspinneriene poppet opp som paddehatter. Det billige materialet peaket med discobølgen på 70-tallet.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at resten er historie, men så enkelt er det jo dessverre ikke. Polyester er fortsatt overalt; det er bare ikke så stas lengre. I dag vet vi for mye. I hvert fall mer. Vet vi nok?
Polyester & co – en moderne mafiafamilie
Mange blir forskrekket over å høre at polyester i praksis er plast. Fibrene dannes av kjemiske forbindelser fra olje(!) og brukes i de fleste typer plagg over hele verden.
Nå som det heldigvis er så mye fokus på å kutte plast, har mange av oss fortsatt en «blindsone» når det gjelder plasten vi kler på oss.
Jeg snakker ikke om PVC-trenden (det glossy, tykke plastmaterialet som tidligere motehjertet mitt til å dunke), som åpenbart er laget av plast og på mystisk vis mer eller mindre har fått passere miljøradaren. Muligens fordi ekstreme nisjetrender har en tendens til å trumfe både praktiske og etiske hensyn. Her gir jeg mitt syn på saken i Melk&Honning, såvidt jeg vet det eneste norske mediet som tok tak i miljøproblematikken da Chanel & co oversvømmet catwalken med PVC i vår.
Polyester & co – en mektig og ganske kjip familie
I tillegg til Pappa Polyester og den rampete lillesøsteren PVC (det svarte fåret), består «plastfiberfamilien» av Mamma Akryl, storebror Nylon og lillebror Elastan. Sistnevnte gir plaggene elastikk og kommer sjelden i store mengder. Men selv en beskjeden prosent elastan hindrer et plagg som ellers er i naturmateriale i å brytes ned naturlig.
Akryl gjør lite for et plaggs passform og levetid, dessuten nupper det. Mye. Nylon er nøkkelingrediensen i nylonstrømper, som de færreste av oss klarer oss uten.
Men visste du at det kule, svenske merket Swedish Stockings lager strømper i resirkulert nylon?
Strømpene selges blant annet hos den bærekraftige klesbutikken JF Curated i Posthallen, og i deres fine nettbutikk.
Motedemokrati og «snille» merker
I dag handler begrepet «demokrati» i tekstilbransjen om noe helt annet enn at alle skal ha råd til kule klær. Det handler om en verden der de som lager våre «demokratiske» valgmuligheter knapt har råd til mat. Langt mindre til å kjøpe plaggene de selv syr til de stuper.
Demokrati handler ikke lengre om valgfrihet, men om klasseskiller og etikk.
Lurer du egentlig på hvem som har laget klærne dine? Mantraet til bevegelsen Fashion Revolution er #whomademyclothes? At et plagg koster mye eller er laget av naturmaterialer er i seg selv ingen garanti for at det er etisk produsert, dessverre.
Og billige plagg i polyester eller akryl? Oddsene er desto sterkere for at arbeidsforholdene ikke er noen dans på roser, for å si det mildt.
Det er fortsatt for vanskelig å finne plagg som både er mer miljøvennlige og etisk produsert. Men vi har alle et ansvar for å prøve, og mye er i bevegelse på dette feltet. Fair&Square, Grønt Skift, Kontrast Project, Aphru og Ayo Oslo er alle norske aktører som gjør en forskjell!
Det er min oppgave å guide deg til de ”snille”merkene som vil gjøre ting bedre, som jobber på en moderne måte.
De som lager skikkelig fine og solide plagg som du vil elske å bruke, igjen og igjen. Helt uten dårlig samvittighet.
Where to start?
Jeg kunne lett skrevet side opp og ned om hvilke materialer – både naturlige og menneskeskapte – vi kan erstatte polyester med. Som Modal (cellulosefiber av bark fra bøketreet) og Tencel (bark fra eukalyptustreet) som både «puster» og føles så uendelig myke mot huden.
Jeg kunne lagt ut om merittene til de klassiske naturmaterialene som har fått en renessanse. Som lin og norsk ull. Og som hamp, som kan se så lite «hampete» ut som hos det norske merket Kontrast Project.
Men det viktigste jeg vil be deg om, er å starte med å slutte å kjøpe polyester. Sjekk merke- og vaskelappen først, og hvis det inneholder polyester, polyamid, nylon eller akryl, spør deg selv:
Elsker jeg dette plagget så mye at jeg må kjøpe det selv om det er laget av plast og vil bruke flere hundre år på å brytes ned?
Resirkulert polyester og mikroplast
Hvis du elsker det så høyt, skal ikke jeg stoppe deg. Men ved å snu autopilot-mønstrene og sjekke vaskelappen, lærer du samtidig hvordan ulike materialer føles og oppfører seg.
For meg har det ikke vært noe offer å kutte ut polyester. Det har garantert spart meg for en del penger også. Samtidig håper jeg kjedene vil ta ansvar og fase ut polyester for godt. Hvilke tar utfordringen først?
Resirkulert polyester er et hakk bedre. I dag kommer plasten i klærne våre like gjerne fra tomme plastflasker og gamle fiskegarn.
Men selv om produksjonen er mer miljøvennlig, har det dessverre vist seg at også resirkulert polyester skiller ut mikroplast i vask. Tanken var altså god, men jubelen stilnet raskt.
Så hva gjør du med polyesterplaggene du elsker? Vaskeposen Guppyfriend er utviklet av surfere og hevder å stoppe 99 prosent av de mikroskopiske fibrene. Jeg har skrevet om den her.
Legg igjen en kommentar hvis du vil ta utfordringen og bli med på #sjekklappen-kampanjen! Legg gjerne ut en post på instagram der du oppfordrer andre til å ta bevisste valg, og så blir jeg ekstra glad hvis du vil dele denne artikkelen.
Her kan du også lese Karoline Hestnes’ gjesteinnlegg om fordelene med gjenbruk og historiene bak plaggene, og Passion for Ocean-festivalen som arrangeres i dag! Ta en tur, da vel?
Saken ble først publisert i oktober 2018, og oppdatert med ny og aktuell informasjon 23. august 2019.
Kommentarer (13)