Min venninne Marianne Haugli er koreograf, danser, modell og et av de vakreste menneskene jeg kjenner. Inni som utenpå. Da hun kom hele veien ut til Nesodden, rett fra turné i Indonesia og på Cuba, klarte jeg ikke å motstå fristelsen. Til å forevige en av de fineste jeg vet i et av høstens fineste plagg på et av de fineste stedene på halvøya vår.
Elisabeth Stray Pedersen skaper utsøkte ullplagg med gjennomtenkt produksjon på en tradisjonsrik fabrikk i Drammen. Allerede da hun viste avgangskolleksjonen sin ved Kunsthøgskolen våren 2014, så jeg en bit av norsk motehistorie ta form. Den knappe, gjennomførte paraden var både tilbakeskuende og nyskapende. Myk og hard på én gang.
Året etter overtok hun designledelsen av det tradisjonsrike ullvarefirmaet Lillunn. I februar viste hun høstkolleksjonen til sitt eget merke, ESP, i den norske Operaen.
Det eneste jeg så, var den røde kåpen.
– ESP står for en bevissthet rundt materialvalg og kvalitetsbevisst tilvirking hvor det lokale er avgjørende. Vi jobber målrettet med å reflektere samtiden, sa Elisabeth da jeg intervjuet henne for Infinitum etter visningen i Operaen.
Fremtidens materiale
Første gang hun tenkte at hun ville bli designer, var hun 13 år og leste søsterens moteblader. – Jeg begynte å tegne mine egne klær, og hadde endel ideer til hvordan jeg ville kle meg. Jeg og en venninne planla å starte eget klesmerke. Samtidig pleide jeg å eksperimentere med restene fra gardinene mamma sydde. Det kom lett for meg å tenke ut hvordan plaggene skulle utformes.
Etter at hun leste ”Cradle to Cradle” av McDonough og Braungart, ble hun fascinert av konseptet livssyklusdesign. – Det var mye fokus på ull i Norge. Ull brytes ned i jord innen et år, og har en haug andre gode egenskaper som gjør at plagget holder kvalitet over tid. Det er vinn-vinn, sier Elisabeth.
Tidløshetens tann
Vi er enige om at moteindustrien må endres siden den bidrar til enorme miljøutfordringer. – Ikke minst fordi drivkraften til å kjøpe er så stor del av vår kultur. Man må forstå hvorfor folk kjøper, og møte det behovet på en bærekraftig måte, sier Elisabeth.
I fremtiden ser hun for seg mer skreddersydde løsninger. Spesiallagde plagg du kan ha over lengre tid. – Håndverk, lokalitet, kvalitet og design er viktige stikkord. Høy verdi og lang levetid. Flere gjør-det-selv-løsninger og lite energikrevende produksjon. Plagg som er enkle å lage, og like lett kan brytes ned.
Elisabeth Stray Pedersen skisserer en tilnærming til klær som går helt ned på fibernivå. – Jeg tror teknologien har kommet lengre, men at vi ikke helt stoler på den. Jeg tror også vi har forstått at det vi tar fra jorden, må vi gi tilbake.
Kommentarer (4)