ursvik-brygge-nesodden-kyststien-havet
STUEN

Clubhouse, vår og elefanten i det offentlige rommet

hellviktangen-strand-februar-2021-barn-vaar
Vakre Hellviktangen på Nesodden i vinterferien

Den første offisielle vårdagen startet med én minus og ny nedstengning i Oslo. Pandemien fyller ett år i disse dager, men det er ikke noe å feire. Bortsett fra at vi har holdt ut!

Tekst og foto: Anja Stang

Nå som alt så lysere ut; i hvert fall været. Selv hadde jeg nesten glemt hvor sterk lykkefølelse jeg får av en sol som plutselig varmer, rester av is som sildrer og lukten av jord, skog og eh… hundebæsj som tiner i sola. Kunne egentlig klart meg uten det siste altså, men det er liksom en del av pakka.

Gutta har hatt vinterferie, og jeg har sjonglert jobb med utflukter til skog, strand og kyststi med niste og toddy i sekken.

Vi har passet naboens høner og spist verdens minste, ferskeste og helt ureiste speilegg!

Livet på landet, dere, midt i det lille hippie-fellesskapet Blåbærstien på Nesodden er.

ureiste-ferske-egg-honer-naboer-nesodden

Når det gjelder den dramatiske nedstengningen som går hånd i hånd med økte smittetall etter ferien, føles det litt som et slap in the face. Nå som våren – og utepilsen– endelig var i sikte? Den tålmodigheten begynner å bli ganske tynnslitt nå, for å si det mildt.

Selv om det hadde vært deilig å tatt et glass naturvin i sola, tenker jeg mest på de som driver byens kaféer og restauranter.

For det å måtte stenge helt er alt annet enn bærekraftig – både sosialt og økonomisk.

oslo-sagene-ila-dalen-februar-2021
Stakkars Oslo 💔 

Elefanten i rommet

I det siste har jeg begynt å lure på om pandemien er en slags giftgrønn elefant i det offentlige rommet? Vi snakker så mye om den, ofte på en måte hvor vi føler at vi må understreke hvor heldige vi er i forhold til andre både i Norge og verden. Andre ganger mindre, fordi vi trenger en pause.

Samtidig glemmer vi kanskje hvordan den gjennomsyrer absolutt alt, enten vi snakker om den eller ei. Og jo lengre den varer, jo større blir slitasjen. Er det ikke rart at ikke flere har «snappet», gått litt bananas? Jeg tror vi befinner oss ved en smertegrense.

Så varmt velkommen, vår og vaksine! Vi trenger dere begge så inni hampen nå.    

oksval-brygge-badehus-strand-nesodden-februar-2021-vinterferie

For meg var 2020 cirka verdens verste år fra før, med separasjon og flytting, om det ikke skulle komme en pandemi som garnityr. Og i tillegg til at det var surrealistisk å være isolert i lockdown med eksen i huset vi måtte selge (med alt dét innebar av bekymringer), mistet jeg nesten all inntekt på dagen.

Siden har jeg vært gjennom salg av det jeg trodde var drømmehuset, flytting til det som faktisk viste seg å være drømmehuset og en sommer som gikk med til å selge alt som ikke fikk plass i det nevnte drømmehuset. Legg til en jobbrelasjon som fikk meg til å google «symptomer utbrenthet» for første gang. Jeg hadde alle 12.

Siden har jeg brukt mer tid enn jeg trodde på å ‘bounce back’. Men nå er jeg der, føles det som! Mon tro om det er vårens fortjeneste?

Jeg kjenner energien og motivasjonen piple tilbake, og en snikende… lykkefølelse?! Til tross for ny lockdown og at alt jeg hadde gledet meg til fremover er avlyst. Igjen.

ursvik-kyststien-nesodden-vinterferie
Ursvik brygge og Kyststien på Nesodden

In da Clubhouse

Noe helt annet som har gitt meg en energiboost er den splitter nye some-appen Clubhouse. Det tok meg litt tid å forstå hva det var, men jeg logget på et sted mellom Elon Musk og Mark Zuckerberg og ble fascinert av hvordan plattformen skiller seg helt fra alle andre sosiale medier. Siden det bare er lyd, trenger jeg verken å sminke meg eller rydde!

Helt siden lanseringen av Greenhouse har jeg drømt om å ha en egen podcast, men forstod snart at det krever veldig mye tid og fokus hvis det skal bli bra nok. Heldigvis har jeg fått gjeste flere podcaster og vært mye på radio. Poenget?

Clubhouse er litt som en lavterskel podcast, uten krav om lydstudio og redigering, som byr på så mye kunnskapsdeling, inspirasjon og rørende menneskemøter.

clubhouse-gjesterommet-lilo-ask-henriksen-anja-stang
Hver tirsdag klokken 11 hoster jeg Gjesterommet sammen med Lilo Ask-Henriksen fra Honey & Roots, og i dag hadde vi vårt andre rom 💚 Bli med neste gang ‘a!

Tabubryting og spirituelle skap

Etter å ha tatt en spontan oppsummering av noen av de beste rommene jeg har lyttet til eller deltatt i, innser jeg at de ofte har noe felles: De bryter tabuer! De fjerner skam og hjelper oss å innse at vi ikke er de eneste som har det akkurat sånn.

Utbrenthet er et slikt tabu, selv om altfor mange opplever det. – Burnout is losing the desire to do what you love, sa en smart dame i rommet Creators and procrastination: Creator burnout series. For akkurat sånn er det, og den lysten kan du ikke fake.  

Et annet interessant rom het «Coming out of the spiritual closet». For hvorfor er vi så redde for å fortelle at vi er interessert i «alternative» ting som tarot, månefaser eller healing?

Stigmaet er hamret så langt inn i oss, men er sakte men sikkert i ferd med å miste grepet. Som pandemien?!

Hvis du ikke har testet ut Clubhouse ennå, anbefaler jeg deg å gjøre det snarest. Ja, det er en tidstyv! Men hvor mange tyver gir deg masse verdi og kunnskap i bytte?

spiritualitet-duftlys-skjell-krystall-skarabe-greenhouse
Mitt lille «alter» på stuebordet: En katedralkrystall, en skarabé i stein arvet av bestemor, det deilig duftlyset «Floral» fra Naturales, en brevvekt og tre skjell. Hver ting gjør meg jordet og glad.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

Close
Velkommen!