du-er-her-oslo-metropol-korona-bygg-reis-deg

Denne så jeg i går. Takk for bekreftelsen!

Så! Før og etter korona; la oss sette foten i bakken og stikke fingeren i jorda. Hvordan har vi det? Og hvordan har verden det?

Tekst og foto: Anja Stang 

Jada, jeg vet godt at viruset ikke er borte, og at vi må belage oss på å ha det hengende over oss på ubestemt tid. Samtidig er det så oppløftende å vite at antallet dødsfall tilsynelatende har stagnert og at smittefaren er sterkt redusert her hjemme. Da synes jeg vi kan unne oss en liten pust i bakken, og en oppsummering.

Vel var de venezianske delfinene litt for gode til å være sanne, men rapportene om renere luft og klarere vann kom raskt og lyver ikke. Senere har det kommet flere reportasjer: Om at Kilimanjaro kunne sees fra Katmandu-dalen på 40-50 år, om at H&M må legge ned 70% av butikkene sine over hele verden og at bilsalget stuper. En rekke bilfabrikker er stengt på grunn av viruset, og salget faller på grunn av lavere etterspørsel. Flyene står på bakken over hele verden, og her hjemme går de aller fleste av oss en kortreist norsk sommer i møte.

Opinion kan fortelle at 53% av nordmenn har brukt mindre penger enn normalt i vår. Det gjelder også de som fortsatt er på full lønn (heldiggriser!).

Det er interessant at den økonomiske usikkerheten preger tidsånden, uansett tykkelsen på lommeboka.

sommer-sykkel-eltempo-metro-elsykkel-nesodden-hellviktangen

Skal du først investere i et nytt fremkomstmiddel nå, anbefaler jeg elsykkel! Min lille røde er fra norske Eltempo.

En ny nøysomhet?

Selv har jeg merket korona tydelig også nettopp på lommeboka, siden omtrent 70% av kommersielle samarbeid og oppdrag straks ble satt på hold. I takt med gjenåpningen av samfunnet begynner også mulighetene sakte men sikkert å åpne seg igjen, men jeg vet vi er mange som vil merke et «lag» i budsjettene i år.

Samtidig har jeg sjelden brukt mindre penger på lunsjmøter, vennemiddager, konserter og utflukter med barna. Dessuten har jeg shoppestopp i hele 2020, noe som jo passer ekstra godt nå!

anja-stang-hellviktangen-kunstkafe-solnedgang-blomster-nesoddbaten

 

Hva bruker jeg penger på, da? Først og fremst mat! Og kaffe, vin og sjokolade. Jeg har aldri tjent så lite, men heller aldri levd så nøysomt. Og utrolig nok har jeg klart å sette litt pris på det også.

Du vet følelsen av å ha vært syk lenge og endelig bli frisk? Hvordan du setter pris på at energien og livsgnisten pipler tilbake? At du ikke lengre tar friskheten for gitt. Jeg føler noe av det samme når det gjelder livet jeg «mistet» og nå er i ferd med å få tilbake:

Hvor fantastisk godt det første måltidet ute etter ni uker i lockdown smakte! Jeg følte meg som et barn som fikk være med på restaurant for første gang…

sommermat-lunsj-salat-skalldyr-lille-herbern-bygdoy

Back at it! Grønn lunsj hos min skjønne venninne Silvany og skalldyrbonanza på Lille Herbern.

Den nye (ab)normalen

Det snakkes mye om å vende tilbake til normalen i disse dager. Og ikke minst; hvilken normal vi skal vende tilbake til. I Kina, som både ble sykmeldt og friskmeldt fra viruset først, har utslippene raskt hoppet opp til sitt gamle nivå etter at samfunnet bokstavelig talt ruset motorene igjen.

Det er nedslående, men ikke overraskende: Det hjelper dessverre lite å parkere bilene midlertidig. Det som hjelper, er mer miljøvennlige biler og bedre og billigere kollektivtilbud.

15. mai i år slapp klimaaktivist og UNICEF-ambassadør Penelope Lea en fredsdue på Nobels Fredssenter for å markere at de globale CO2-utslippene var nede på 2010-nivå. Det er i vår felles interesse å gjøre alt vi kan for at det skal vare. For det jo vare!

Vi har alle ofret noe, og fått en god dose mental styrketrening i prosessen. Fra endringsangst til en slags tillit til at det vil ordne seg. «Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka?», skrev Karin Boye i 1935. Det gjør vondt, men knoppene må briste for at blomsten skal springe ut.

Det blir verre før det blir bedre. Og vi må prøve å gi slipp og tørre å tro på at #altblirbra.

solnedgang-tulipaner-hellviktangen-mai-2020-havet

Fluens herre

Noen av oss har blitt gode på egenomsorg i denne perioden. Selv har jeg endelig klart å få stablet en daglig yoga- og meditasjonspraksis på beina. Hva om vi klarer å gi den samme omsorgen til kloden, etter at vi har tatt på vår egen oksygenmaske?

Forleden fulgte jeg med overraskende stor spenning dødskampen til en stor flue som var fanget i nettet til en liten edderkopp. Fluen kjempet utrettelig, kastet av seg edderkoppen som forberedte seg på sitt livs etegilde, gang på gang. Til den lille edderkoppen trakk seg tilbake, trolig for å vente.

Det er ikke lengre gitt at det er gigantene som vinner, tenkte jeg. De har størst utgifter og ditto fallhøyde. Businessmodeller som ikke er bærekraftige lever på lånt tid. De små kan sitte og vente, som den lille edderkoppen, til det blir deres tur. Da smaker belønningen best.

fluen-og-edderkoppen-thriller-dodskamp

 

Hvis du likte denne, vil du kanskje like disse:

Kjærlighet i koronaens tid

Seks norske designmerker du kan støtte med god samvittighet

Personlig bærekraft og en flodbølge av kjærlighet