Jeg håper du har hatt en fredelig juleferie og en fin start på et splitter nytt tiår. Du bør bli skikkelig bra, 2020! No pressure…
Av Anja Stang Foto: Anja Stang, Pexels og Unsplash
Tiårets siste uke var rimelig tung verden over. Fra Ari Behns selvmord og andre dødsfall i venners familier til skogbrannene i Australia som hittil har krevd en halv milliard(!) dyreliv. Altså 500 000 000 pattedyr, fugler og reptiler! Mange av artene var allerede truet, og et helt økosystem rakner. Det er så tragisk.
Ari Behns død gikk også sterkt innpå meg, og mange med meg. Det er noe med julen som setter følelsene under lupen, noe den må ha gjort for ham også. Tre jenter som mistet faren sin, bare timer etter at de ble fotografert på julegudstjeneste.
Heldigvis klarer jeg ikke å sette helt meg inn i hvor vondt det må føles, selv om Maud Angelicas utrolig sterke og rørende tale brakte oss alle nærmere. Verdens sterkeste 16-åring! (Greta Thunberg har for øvrig fylt 17.)
Ikke dø som kopi!
Av alt det vakre som ble skrevet om Ari, særlig om å sette pris på de fargerike, «unorske» originalene, synes jeg Maj-Britt Aagaard (som besøkte gjesterommet her) beskrev det aller best:
Denne annerledesheten.
Dette grenseløse, sprøe, uortodokse og fargesterke. Trassige. Stormfulle.
Alt dette som går på tvers. Sprader og sprer glans nedover i sine egne opptegnede alléer, boulevarder, mens vi andre smyger langs husveggene med våre stutte skygger.
Disse som står bredbeint i sin ærlige særegenhet, byr oss noe vi aldri har sett før, aldri kommer til å se igjen.
Dette som våger å ta sin plass:
Bejuble det mens det lever! Skyt da hurra-ropene og den øredøvende applausen opp i luften så det kan punktere hånflirene og slå sarkasmene mot jorden. Åpne vinduene og gi luft til det oppriktige, u-ironiske og inderlige bålet mens det fremdeles brenner.
Ta til orde for det da. Gjenkjenn varmen fra det da.
Rop: Det er typisk norsk å være original!
De fleste dør som kopier.
Noen svært få ikke.
La oss ta med oss ordene hennes inn i dette nye året, og hylle annerledesheten – mens vi lever.
En helt ny begynnelse
Innenfor numerologi, er tallet 10 et symbol for avslutninger og nye begynnelser. Gjenfødelse.
På samme måte som å drømme at du dør, sjelden betyr at det er fare på ferde, betyr en avslutning også begynnelsen på noe nytt.
Det føles bare ikke sånn der og da, og vi ser det sjelden før etterpå. Hvis vi noen gang ser det.
I 2010 var jeg gravid for første gang, og storebror ble født på sommersolverv. Å bli mamma snudde opp ned på hele livet mitt, mest på en fantastisk fin (om enn skikkelig kaotisk) måte.
Graviditeten var også mitt personlige vendepunkt, og ga meg en dypere interesse for grønn livsstil. Fra økologisk mat og hudpleie til naturmaterialer i både små og store plagg. Og ikke minst: Hva slags verden jeg ønsket at barna mine skulle arve.
Jeg har vært så utrolig heldig å få to friske, nydelige gutter som betyr alt for meg. Etter å ha vært gift med faren deres, som jeg trodde var mannen i mitt liv, i 10 år, går jeg inn i 2020 som singel og snart 50/50-mamma. Det føles surrealistisk og trist.
I tillegg må vi trolig selge drømmehuset, som på en måte er den fysiske versjonen av Green House. Men vi blir på Nesodden, og dette digitale huset består.
Hopp i det!
Vi er mange som snakker mye om å gå ut av komfortsonen, og i år har jeg virkelig ikke noe valg. Det vil bli året for de store forandringene, og selv om det blir så tøft håper jeg at ting på sikt vil bli bra. At en slags belønning venter på den andre siden.
Kanskje var det av samme grunn jeg tok mitt livs første isbad første januar? (Videobeviset ligger på Instagram) For å vise meg selv at jeg våger å hoppe i det. Det var så koko kaldt at jeg mistet pusten. Men etterpå var det deilig, og ga så mye mestringsfølelse.
Jeg dropper nyttårsløftene i år, og setter heller noen intensjoner for det nye året:
- Mer selfcare. (Hvorfor har vi ikke noe godt norsk ord for det?) For å ta vare på andre, er det essensielt å ta vare på seg selv. Å jobbe seg i hjel mens en har det tøft er i hvert fall ikke bærekraftig, så jeg skal prøve å gi meg selv tid, rom og pleie når jeg trenger det. Og huske å ta på min egen oksygenmaske først, selv om det er vanskeligere enn det høres ut til.
- Mer sårbarhet. Selv om det er vanskelig, vil jeg bli flinkere til å være ærlig om det som ikke er bra, og tørre å be om hjelp. Hvis vi alle klarer det, bygger vi et varmere og rausere samfunn.
- Mer mot. Til å stå i det som kommer og å si fra om det som er feil – på vegne av meg selv, andre og planeten vår. Jeg vil å heve stemmen enda høyere i 2020, fordi verden trenger det.
Shoppestopp 2020
Helt spontant har jeg også blitt med på et helt års shoppestopp initiert av Natur & Ungdom, Framtiden i Våre Hender og Tise! Jeg joinet via ’tise-appen, som sender oppdateringer underveis om hvor mye CO2 og penger du bidrar til å spare. Smart?
Jeg har aldri kjøpt mindre klær enn jeg gjør nå, men føler i blant suget etter noe «nytt». For å ikke gjøre det for vanskelig, gir jeg meg selv lov til å kjøpe brukt, med undertøy og sokker som unntak. Som Mia Frogner fra Green Bonanza, vil jeg dessuten gi meg selv seks «klipp» til å kjøpe nye plagg eller tilbehør i løpet av året. Og når jeg kjøper noe nytt, er det selvsagt mest mulig etisk og bærekraftig. Vil du bli med? Du velger selv hvor lenge shoppestoppen skal vare, og kan melde deg på her.
Lykke til! Jeg trenger det sannelig selv også.
Kommentarer (10)