Som dere som følger Green House på Facebook og @green_house_by på Instagram vet, nyter vi kortreist sommerferie i år. Det er flere grunner til det: Vi elsker Nesodden og omegn om sommeren, vi ønsker å fly mindre og vi har både et hage- og et maleprosjekt på gang.
Prosjekt plen må utsettes til høsten fordi vi ikke ville risikere en ny tørkesommer. Jeg drømmer om drivhus (hvor perfekt match hadde ikke det vært med Green House?!), men måtte bokstavelig talt stikke fingeren i jorda og innse at det ville bli for mye jobb i denne runde. Så jeg startet i det små; med dyrking av grønnsaker i våre fine, rustne pallekarmer i stål fra Nesodden-baserte Bedd.no.
Som dere kanskje vet, har jeg de siste årene plutselig utviklet grønne fingre! I denne artikkelen deler jeg mine beste tips til å få plantene til å skyte i været.
Heldigvis trives grønne planter usedvanlig godt hos oss, og huset vårt minner litt om en jungel innvendig.
Et grønt hus, bokstavelig talt, selv om det egentlig er gult. Jeg elsker synet av plantene, inneklimaet de sørger for og følelsen av å være litt ute selv om vi er inne.
Som et barn i en grønnsaksbutikk
Plantasjen tilbød seg å hjelpe meg med å komme i gang med dyrkingen, og jeg følte meg som et barn i en godtebutikk i deres store avdeling på Ski; vår nærmeste. Og innså ganske raskt at jeg ikke var spesielt godt forberedt.
Jeg hadde ingen klar plan, ingen liste over hva vi trengte; bare noen abstrakte bilder i hodet og noen Google-søk om hvilke grønnsaker som er lette å få til. (Jeg ville jo ikke kvele motivasjonen før jeg engang hadde begynt!)
Jeg endte opp med en kombinasjon av frø og små, ferdige planter og busker. Bærbusker – rips og solbær– til en liten «hekk» som skal få vokse seg frodig i nedre del av hagen, en kombinasjon av grønnsaker og krydderurter i pallekarmene og noen blomster til inngangspartiet. Og et fint sted i halvskygge på oversiden av hagen hvor jeg gleder meg til å kunne høste rabarbra i årene fremover.
Tidligere har jeg vært så misunnelig på dem som har rabarbra i hagen. Først i sommer innså jeg at visse barndomsinner faktisk kan kjøpes!
Avispapir, tanggjødsel og nybegynnerfeil
Jeg kom hjem med elbilen full av planter, krukker, økologisk dyrkejord og hageredskaper. Blant annet en klassisk trillebår og vannkanner i sink. Så var det bare å brette opp ermene og sette i gang.
Jeg luket ut av pallekarmene og løste opp jorden, og la avispapir i bunnen etter tips fra en dyrkdreven (hehe) venninne. Det lure med aviser, er at ugresset ikke klarer å trenge gjennom, samtidig som de brytes ned i løpet av et års tid – når plantene har rukket å vokse seg sterke.
Jeg hadde lest at blæretang funker ypperlig som gjødsel. Og er det noe vi har nok av på Nesodden, er det tang!
Vi plukket en svær bøtte, skylte tangen godt i ferskvann og fordelte den over det første jordlaget. Deretter la jeg på et raust lag økologisk dyrkejord til. Da jeg leste artikkelen om igjen, innså jeg at dette helst skal gjøres flere måneder før planting. Dette for at tangen rekker å brytes ned og næringen frigjøres. Heldigvis ser det ikke ut til å ha gjort noen skade; tvert i mot.
Jeg dekket den bare jorda med ferskt gressklipp, inspirert av den svenske superdyrkeren Sara Bäckmos «täckodling». Det hindrer ugress i å komme opp og jorda i å bli overopphetet for raskt, og det funker:
Det har knapt kommet opp en eneste spire som ikke var sådd. Lukefritt bed, altså!
Tomato, tomato?
I farten kjøpte jeg ikke cherrytomater slik jeg hadde tenkt, men ampeltomater – sånne som helst skal henge. Det oppdaget jeg først da jeg skulle sette dem ut, og ble usikker på om jeg skulle plante dem i bedet som planlagt, eller i en høy krukke.
Jeg burde ha gjort det siste, men valgte det første.
De så så ranke ut der de støttet seg mot de korte pinnene, og noen ymtet om at planter kan være feilmerket. Men da tomatene nektet å vokse oppover og isteden bredte seg utover bedet, forstod jeg at dette ikke var et slikt tilfelle.
Nå må de to galopperende tomatplantene plantes over i en høy krukke før de kveler alt annet i bedet: Den lange rekken med små korianderplanter. Ringblomstene som tappert prøver å lure seg til noen solstrimer, rosmarinen og bedets stolthet: Den pusete, rosa fjørkammen som fikk center stage i pallekarmen.
Som du sår skal du høste
Det er virkelig skikkelig stas å høste mat fra eget grønnsaksbed! Tidligere har jeg skrevet om hvor gøy det er å sanke mat i naturen, fra selvplukkede rips til stillehavsøsters, og om noen av de fine sankebøkene som finnes. Men grønnsaker du har lagt tid, svette og omsorg i å dyrke frem? Det er next level.
Ikke minst gir det en helt ny respekt for arbeidet som ligger bak maten vi spiser, og den påminnelsen tror jeg vi alle har veldig godt av.
Så her er vi altså nå: Knasker salat og søte, små reddiker, lager tsatsiki av egendyrkede agurker (oppskrift kommer!) og prøver å finne ut hva vi skal bruke alle de økologiske krydderurtene til.
Sommeren er heldigvis ikke over, selv om ferien snart er det. Fra 1. august av blir det normal aktivitet i Green House igjen, og jeg er så glad for at du fortsetter å komme på besøk! Det blir flere dyrke-updates på instagram utover høsten, og jeg setter stor pris på både spørsmål og supre dyrketips fra dere.
Har du dyrket noe i sommer? Hvordan gikk det, og hva har du lært?
Grønnsaksplanter, bærbusker, hageredskaper og urnen med margeritter er sponset av Plantasjen. Pallekarmene er fra Bedd.no, og krukkene med krydderurter har jeg kjøpt på Krukkegården.
Kommentarer (0)