Jeg har ikke så mange nyttårsforsetter i år: Sove mye. Logge av i blant. Leve i øyeblikket. Og altså: Dyrke egenkjærlighet.
Da jeg gjennomførte tre skjermfrie dager i romjulen fikk jeg endelig tid til å tjuvstarte på det første; å lese. Jeg er en slow reader, men klarte å lese én bok i ferien, nemlig Gunhild Stordalens biografi «Det store bildet».
Jeg ble så grepet og så inspirert: Herregud, for en sterk historie og ditto dame!
Jeg ble nærmest fysisk uvel av å lese om hennes ukuelige kamp mot den nådeløse sykdommen som «kryper som maur under huden». Jeg følte hjelpeløsheten da hun forstod at den var tilbake.
Derimot humret jeg av hennes første møte med ektemannen: «Det så ut som han hadde smurt seg inn med babyolje før han kom. Brunfargen hans var så tung at tunikaen hans nærmest så radioaktiv ut.»
EAT: Mat vs miljø
Gunhild fikk Stordalen Foundation i morgengave. Hun bygget først opp GreeNudge og etter hvert EAT Forum, som hun fortsatt er frontfigur for. Selv om Gunhild har fått helt unike økonomiske muligheter, bygget hun firmaene helt fra bunnen av.
Og selv om EAT har blitt et respektert fenomen i stor vekst, er det ikke som om hun ikke har møtt motstand:
Til tross for en overhengende dødsdom har Gunhild krummet nakken og gitt jernet.
Boken, som er ført i pennen av Jonas Forsang, veksler mellom barndomsminner, personlige anekdoter og mer nøktern informasjon om matproduksjon og industrielt husdyrhold. Indirekte handler det også om selvomsorg. Fordi Gunhild i mange år bare tråkket hardere på gassen mens kroppen ropte stopp.
Kombinasjonen kunne fremstått schizofren, men fungerer for meg som er over gjennomsnittet interessert i tematikken. Jeg håper at også de som ikke er det, fortsetter å lese.
Selv lærte jeg mye om sammenhengene mellom mat og miljø, og sitter igjen med en fornyet respekt for det banebrytende arbeidet Gunhild og EAT gjør.
«Det store bildet» er et slags grønt kinderegg som leverer grønn inspirasjon, ny kunnskap og en gripende personlig historie.
Kommentarer (0)