anne-cecilie-rinde-norsk-design-vera-william
GARDEROBEN, GJESTEROMMET

På lag med naturmaterialene i klimakampen

Som aktør i en industri som anses å være klodens store klima- og miljøversting, kan det kanskje virke håpløst å snakke om bærekraft. Men min største motivasjon i arbeidet som klesdesigner er faktisk å kjempe klimakampen nettopp gjennom garderoben. På lik linje med maten vi spiser, er klærne våre en stor del av vårt daglige forbruk. Ringvirkningene fra garderoben kan være større enn du tror.

Din kropp og vår klode – alt henger sammen

Husk at det som er bra for kloden som regel også er bra for deg! En mer bærekraftig hverdag trenger ikke å kreve massive endringer. Noen ganger handler det bare om å se ting gjennom nye øyne og kanskje begynne i en annen ende.

Har man først fått noen gode «verktøy» og aha-opplevelser så vil prosessen for endring gå mer av seg selv. Klærne bærer vi gjennom hele livet, og mer eller mindre døgnet rundt. Nettopp derfor kan små grep her gjøre en stor forskjell. Jeg håper å kunne gi noen knagger på veien for de som ønsker å ta et tak i egen garderobe, og kanskje gjøre det enklere å velge bort noen fristelser.

Det kan gjøre deg godt, koste deg mindre, frigjøre litt plass i skapet og kanskje det aller beste: Spare deg for dyrebar tid i hverdagen.

anne-cecilie-rinde-norsk-design-vera-william
Bli bevisst på hvilke tekstiler du har i garderoben. Med ren natur inntil kroppen kan vinter bli til sommer på et blunk. Foto: Anne Cecilie Rinde

Design for en bedre verden

Design kan defineres av den spesielle utformingen og funksjonen en bruksting har oppnådd etter omfattende utviklingsprosesser og overveide løsninger. Det innebærer langt mer enn utseende, form og farge.

Formålet med design er ikke å skape flere produkter, men bedre. Ergo skal et designprodukt oppfylle en rekke krav gjennom hele kretsløpet – fra vugge til grav: Tekniske egenskaper, brukervennlighet, vedlikehold og levetid. I tillegg stilles det høye krav til alt fra valg av miljøvennlige råvarer, materialer og fremstilling, til resirkulering, avfallssortering og nedbryting.

Design ER bærekraft gjennom å skape relevante og gode produkter som skal tåle tidens tann uavhengig av flyktige trender.

Anne Cecilie Rinde

Problemet er at det finnes så mange produkter på dagens marked som ikke er designet, men kopiert. De er tilpasset en lineær økonomi med et kortsiktig perspektiv som ikke er ment å vare. Dette gjelder i veldig stor grad dagens klær.

vera-william-epos-a-moere-norsk-design
Lag på lag med ren natur. Materialer som silke og ull gjør susen når temperaturene synker. Photo: Sara Angelica Spilling.

Plast eller ikke; det er spørsmålet

En av de viktigste oppgavene til designeren er å velge egnede komponenter og materialer. Et flott produkt vil fort falme hvis materialet ikke samspiller med funksjonen og omgivelsene. I klesdesign baseres valgene på formål og bruksområde, krav til slitasje, vask og pleie.

Et ytterplagg som skal beskytte mot sterk kulde trenger for eksempel ikke å være helt vanntett. En haute couture-kreasjon trenger ikke å tåle en runde i vaskemaskinen. Et underplagg som skal bæres inntil huden må være komfortabelt og hygienisk. Alt dette spiller inn i valget av materialer og råvarer; natur eller syntet.

Parallelt med at tekstilindustrien flagget ut til fjernere strøk, har allmenn materialkunnskap mer eller mindre blitt borte.

Anne Cecilie Rinde

I tillegg har råmaterialene som benyttes i klærne gått fra å være naturlige til kjemisk fremstilt plast og bioplast (viskoser). Kunstige og syntetiske klær fra langreiste og fragmenterte verdikjeder selges og markedsføres over en lav sko uten de samme  kravene til merking som mat, hudpleieprodukter og elektriske artikler har.

De kunstige (regenererte) cellulosebaserte fibrene betegnes ofte som «naturmaterialer». Utrolig nok sammenliknes egenskapene deres med silke og bomull, og de petroleumbaserte tekstilene betegnes i blant som mer miljøvennlig enn ull!

Uttrykk som «vegan wool», «vegan leather» og resirkulert polyester har blitt allment akseptert som miljøvennlige og bærekraftige,  selv om alt i bunn og grunn er syntetisk kjemi: Plast. Så hvor godt egnet for kroppen vår er egentlig disse materialene?

mikroplast-i-havet-in-the-same-boat-pollution
Mikroplastfunn i Oslofjorden med In The Same Boat i 2017. Foto: Futurelab.no

En tikkende miljøbombe?

De aller fleste typer plast produseres av petroleum, men også av cellulose (viskose) gjennom kjemiske prosesser. Det finnes enorme variasjoner og typer av plast og bioplast, og det kommer stadig nye varianter – alle med ulike egenskaper avhengig av form, prosesser, fyllstoffer og kjemiske tilsetninger.

Likt for alle er at de er syntetisk fremstilte polymerer som ikke brytes naturlig ned, men hoper seg opp i naturen som mindre partikler. Mikroplast finnes i havet og i sedimenter, og eksisterer i flere næringskjeder med ukjente langtidseffekter. Plastpartiklene kan inneholde mange kjemiske stoffer som kan ha uante giftige effekter i økosystemene, og noen kan virke som hormonhermere.

Vi vet hvordan olje-, cellulose- og tekstilindustrien forårsaker skade i naturen, men ingen snakker om hva kjemien gjør med vår egen helse. En tikkende miljøbombe?

Anne Cecilie Rinde
microplast-fibre-futurelab-pollution-unsustainable-fashion
Har du sjekket garderoben din for plast? Bildet er et referansebilde av en boksershorts i syntetisk materiale: 90% polyester og 10% lycra. I bruk og i vask slites fibre av og spres ut i naturen. Foto: www.futurelab.no

Jeg er ingen motstander av plast i seg selv; tvert i mot. Det er et sterkt og allsidig materiale som veier lite, er enkelt å forme og beskytter godt. I tillegg til at det varer lenge – på godt og vondt.

Problemet er når plasten benyttes helt ukritisk i produkter der den overhodet ikke hører hjemme. Som i klesskapet og undertøysskuffen. Industrien og markedskreftene ufarliggjør bruken og svarer med misvisende informasjon. Myndighetene støtter innovasjonen i de nye syntetiske materialene og hyller vekst. Hvem tar egentlig ansvar?

Naturfibrene er både en fornybar og nedbrytbar ressurs. De trenger verken sterke kjemiske behandlinger eller syntetiske fargepigmenter. De kan benyttes som de er i sin naturlige form og gå rett i komposten.

Alt som kommer fra naturen vil tilbake til naturen! Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være.

Anne Cecilie Rinde 
sjekk-lappen-ren-merino-ull-silke-vera-william
Sjekk lappen. Er det ekte vare? Foto: Vera & William

Naturlig helse og velvære i skapet

Kroppen vår er en fantastisk biologisk og selvhelende organisme som puster, lever og sanser i alle døgnets 24 timer. Den følger sin egne rytme og er i kontinuerlig endring. Spesielt kvinnekroppen takler en rekke sykluser gjennom livets mange faser – fruktbarhet, graviditet, amming og overgangsalder. Settes alt dette i ubalanse når underliv og bryst pakkes inn i plast?

Vi puster ikke bare med lungene. Huden har over 7 millioner porer som puster og absorberer miljøet rundt seg. I tillegg er huden vårt største organ og sanseapparat. Den har en rekke livsviktige oppgaver, blant annet å opprettholde likevekt og samspill med de indre organer både gjennom aktivitet og hvile. Den skal balansere kroppstemperaturen ved hjelp av blodkarene og regulere svettekjertlenes utskilling av giftstoffer gjennom fordamping og svette.

Hudens sunnhet og helse er helt avgjørende for en frisk kropp og et aktivt immunsystem. Skal vi da kle den inn i kjemisk syntetiske stoffer?

Anne Cecilie Rinde

Det finnes mye bedre helse i å velge rene og uprosesserte fibre som er skapt av naturen selv. De gjør godt for både hud og kropp, og de kan gjøre en forskjell for din trivsel. Et tynt lag ull og silke innerst på kroppen og rundt nakne ledd vil ruste og avlaste kroppen, slik at den kan legge all sin energi i å holde deg frisk og rask. Derav ordet helseundertøy.

De vitale trådene av proteiner som allerede finnes i vårt hår og hud gjør underverker for tørr og irritert vinterhud. Kanskje sparer du også noen kroner på å skru ned varmen litt? Gamle kjerringråd som å legge et klede i ull over bryst og hals ved hoste – eller tylle seg godt inn i ull og la kroppen hvile når den brygger på sykdom, fungerer like godt i dag. Mindre syk og raskere frisk? Ja takk!

mild-vask-vera-william-mona-elverdans
Ofte kan en mild skylling være nok. Foto: Mona Elverdans

Mer natur – mindre klesvask

Klær i ren natur er ikke bare helsebringende; de er også ganske så praktiske. Og da har vi kommet til vasken: Bare tenk på hvordan hverdagen så ut før vaskemaskinens tid!

Nå vet du allerede at naturfibrene har unike egenskaper for komfort og god helse. Bonusen er at de også holder seg pene og rene lenger. De presterer helt enkelt bedre på kroppen, og krever mindre og mildere vask. Gode råvarer som har fått gode vekstforhold har lengre og sterkere fibre, og kan spinnes til finere og jevnere tråd. Dette gir mindre loing og større motstand mot skitt. Flekkene vil ikke trekke inn i tøyet; en fuktig klut kan være nok. Sjeldnere vask sliter også mindre på både tøy og farge.

Du har kanskje kjent det på den sure, skarpe lukten fra syntetiske sko og jakker som henger igjen i lufta? De ikke-porøse materialene fra plastfibre og andre syntetiske stoffer gir så å si ingen ventilasjon. De holder på fuktigheten, slik at mye av den svetten som kroppen utsondrer, fester seg og forblir i plagget.

I tillegg stortrives bakterier i varme og fuktige miljøer, og formerer seg raskt. Dette er en av grunnene til at intimplagg som undertøy og strømper bør være i ren natur. Ull og silke er optimalt, da bakterier ikke så lett fester seg og fjernes raskt i mild vask. (Nevner tøybleier for de som tviler!) I tillegg vil ull og silke puste med kroppen og gi balansert temperatur, slik at vi fryser og svetter mindre. Dette sparer også plaggene du bærer over undertøyet for unødig vask.

Mange undrer seg over «airing» og lett skylling. Er det virkelig mulig at en lufting er nok? Blir det rent av å vaske i lunkent vann? Dette gjelder kun plagg i rene proteinfibre fra dyreriket.

Ull og silke består av konsentrerte proteiner med antibakterielle egenskaper, som frastøter smuss og nøytraliserer lukt.

Anne Cecilie Rinde

De animalske fibrene har samme unike struktur likt vårt eget hår; små skjell som gjør at bakteriene ikke trenger inn og heller ikke trives. De er myke og naturlige elastiske, og krøller dermed mindre.

bombyx-mori-silkespinner-shutterstock-proteiner-silke-naturmateriale
Bombyx Mori! Denne vakre skapningen står bak verdens mest dyrebare tråder. Det er silkelarven som spinner kokongen av silke, og den brukes til slutt som mat grunnet sitt høye proteininnhold. Foto: Shutterstock

Naturens egne supermaterialer

Dyrefibre og plantefibre har i sin opprinnelige unike form svært forskjellige egenskaper. Fibrene fra dyreriket er naturens egne høypresterende materialer, som pleier og beskytter godt gjennom alle årets tider. Unike i sitt slag da de fra naturens side er de eneste som er skapt for å bekle dyr i alle slags stadier, vind og vær. Deres oppbygning gjør at de på et mirakuløst vis holder både på luft og fukt – samtidig som de tempererer og beskytter mot bakterier.

Fibre fra planteriket har også blitt benyttet av mennesket i uminnelige tider. Det er langstrakte planteceller fra alle type vekster i form av frøhår og bast, stengler og blader, men også frukt, skall og sopp. De porøse plantefibrene som alle ventilerer og transporterer raskt bort svette og fuktighet vil gi en tørr, sval og ren følelse i et varmt og fuktig klima. Lin og bomull har også antibakterielle egenskaper, men graden avhenger av hvor kjemisk prosessert råvaren er.

Et «dødt» og syntetisk materiale med kunstige tråder av ikke-porøse fibre, kan kun binde opp bakterier som i tillegg stortrives på den glatte overflaten. Er ikke valget opplagt?

anne-cecilie-rinde-vera-william-naturfibre-vinterland-norsk-klima
Jeg har siden liten vært opptatt av miljøværn og naturen rundt oss. Men det var først etter møtet med rene naturfibre at vinteren ble min venn, og ikke fiende.

Ti plagg ut – ett plagg inn

De fleste av oss har et bevisst forhold til hva vi spiser og hva vi smører på huden, men hva med stoffene vi kler oss i? Er du ofte kald og frossen, eller kanskje klam og svett på føtter eller kroppen?

Kroppen vil kanskje fortelle deg noe, og det er ikke så rart hvis det er at den kveles i plast.

Anne Cecilie Rinde

I så fall er det på tide å ta en dugnad i garderobe og undertøysskuff. Du trenger ikke å ta for deg hele på en gang. Ett plagg av gangen er også en start! Det viktigste er å komme i gang. Poenget er å bli bevisst på hva du faktisk kler deg i – lag for lag.

Sjekk lappen og kjenn godt etter. Du vil trolig bli overrasket over hvor mye plast som har sneket seg inn i hyllene. Sakte men sikkert vil du forhåpentlig bli bevisst ubehaget ved å gå med plagg som består av plast. Med tiden vil du kanskje luke de helt ut av garderoben din, og enda bedre; avstå fra nye innkjøp av klær i ren plast?

Det er her den spennende skattejakten begynner: Søket etter plaggene i ren, naturlig kvalitet. Aller helst kortreist produsert i Europa, der kjemikaliebruken er langt mer kontrollert. Det blir garantert færre innkjøp, og det er også målet. Slik kan du spare opp en fin sum og innimellom unne deg noe ekstra råflott.

Det er vanskeligere å oppdrive plagg i naturmaterialer – spesielt de i helt ren form. Men fortvil ikke: De finnes der ute! Bare ikke hos billigkjedene, så du må nok gå grundigere til verks. Ta en tur innom til din lokale designbutikk. De blir glade for din støtte og lytter mer enn gjerne til dine ønsker. Å spørre om hvordan plaggene er produsert, kan plante noen frø og gi store ringvirkninger.

airing-lufting-rebecca-amber-nordic-retreat
Foto: Rebecca Amber

Ull er gull, men det er ikke gull alt som glimrer

Det er dessverre begrenset tilgang på plagg av rene naturmaterialer på markedet, spesielt av førsteklasses kvalitet. Naturlig nok skyldes dette at vi kun har én klode med et konstant habitat som er best egnet for dyrking og beiting.

Naturfibrene kommer fra primærindustrien, fra jordbruk drevet av familier igjennom generasjoner. Råvarene dyrkes, avles og høstes –i naturens eget tempo.

Anne Cecilie Rinde

Her går det ikke an å trykke på speedknappen; det må få ta den tiden det tar. For det er som med klær som det er med mat: Gode råvarer må til for å lage et perfekt og næringsrikt måltid.

Det er ikke navnet på selve naturråvaren som bestemmer kvaliteten på plagget. Hvor dyret har beitet eller hvor planten gror og hvordan den er dyrket, sprøytet, gjødslet og høstet spiller inn. Så er det sorteringsgrad, lengde, tykkelse, krusning, mykhet, glans og modenhet. Alt spiller inn, og prisen følger naturlig nok deretter.

Kammede og førstehåndssorterte naturfibre er av en helt annen klasse enn tredje og fjerde sortering. Den førstehåndssortert består kun av de aller lengste fibrene som kan spinnes til ekstremt tynne, fine tråder. Disse kan igjen dobbelspinnes for jevnt, fint garn med høyere glans og god motstand mot slitasje, krymp, loing og skitt.

Det trengs altså ingen kunstige tilsetninger for å lage holdbare tekstiler, kun gode råvarer. Garn fra korte avfallsfibre etter flersorteringer, derimot, har langt dårligere kvalitet. Råvaren er den samme, men sluttproduktet kan ikke sammenliknes.

fibre-og-farger-fra-naturen-merinoull-indigoblader
I motsetning til plasttekstilene som krever syntetiske pigmenter for innfarging, kan naturmaterialene farges med naturlige og biologisk nedbrytbare pigmenter. Jord, bakteriekulturer og all slags vekster kan benyttes i prosessen. Her er bilde av merinoull og indigoblader.

#sjekklappen

Det er lett å la seg lure av markedsføringen, så sjekk alltid lappen først! Hvor er plagget produsert, og hva er det laget av? Jo lengre det har reist og jo høyere innhold plast indikerer høyt miljøavtrykk. Lavere innhold av naturmaterialer kan indikere dårligere og kortere råvarefibre i garnet, som vil føre til rask loing og slitasje. Lite produktinformasjon kan tyde på alt fra mindre kontroll på verdikjeden og innhold av tilsetningsstoffer.

Det finnes også flere tilfeller på feilmerking der for eksempel «kunstsilke» (viskose) forenkles til «silke», og konvensjonell bomull fra Egypt markedsføres som eksklusiv «Egyptisk Bomull» – selv om den verken er dyrket økologisk, håndplukket eller er ekstra langfibret.

Visste du at ull kan inneholde plast og fremdeles merkes 100% ull?

Anne Cecilie Rinde

Superwash er en kjemisk behandling hvor en tynn plasthinne blir lagt utenpå ullfiberen. På den måten blir skjellstrukturen glattet ut, slik at fiberen ikke filtrer eller krymper ved maskinvask og tromling. Dette høres jo praktisk ut, men baksiden er at hinnen bremser ullas unike egenskaper. Plagget lukter raskt siden bakterier fester seg, må vaskes oftere og varmer ikke like godt. Siden plasthinnen i nylon er så tynn, kan garnet likevel merkes «100% ull».

Å blande fibre gjøres for å oppnå flere egenskaper og forbedret slitestyrke ved lavere kvalitet på råvaren. I verste fall kan dette virke helt mot sin hensikt. Blander man på tvers av råvarer (dyrefibre, plantefibre og plast), kan man ende opp med egenskaper som spriker – og som kjemper mot hverandre fremfor å spille på lag. For eksempel har proteinfibrene fra dyreriket og cellulosefibrene fra planteriket svært forskjellig struktur og egenskaper.

I dag hvor alle slags fibre mikses på kryss og tvers, kan det være interessant å se tilbake på eldgamle skrifter fra oldtiden. Her var det strengt forbudt å blande og bære kleder av ulik art. Skal man tolke dette rent praktisk, har det trolig med hygiene å gjøre.

Målet er å finne frem til naturplagg i god kvalitet. Lukk øynene, bruk sansene og fornuften.

Anne Cecilie Rinde

Lukter plagget mildt og godt? Kjennes det fløyelsmykt på huden og i hånden? Da er det som regel av en renere kvalitet. En cardigan av førsteklasses kasjmir koster flesk, men med riktig vask og stell har du den til gjengjeld i mange tiår. Kanskje går den også i arv?

Det gir også mer mening å støtte en verdikjede som baserer seg på kvalitet fremfor kvantitet. Og det finnes neppe noe mer bærekraftig enn det!

Å spille på lag med naturen

En grønn garderobe handler ikke om å kjøpe et «bærekraftig» plagg her og der – vi må tenke langsiktighet gjennom hele klesforbruket vårt. Det betyr å investere i det ene naturplagget som varer i tiår, fremfor å kjøpe 10 plagg som varer i ett år hver. Det er enkel miljømatematikk.

Den ideelle garderoben vil etter hvert bestå av gode, funksjonelle og varige favorittplagg som presterer godt gjennom flere årstider.

Anne Cecilie Rinde 
vera-william-epos-a-moere-ull-naturmaterialer-silke
Foto: Sara Angelica Spilling for Vera & William

Garderoben skal enkelt kunne styles opp og ned. Noen glimrende juvelplagg og litt lekkert tilbehør må selvfølgelig også til. Og med flere type plagg i ull eller silke kan man enkelt kle lag på lag ettersom kuldegradene kommer og går.

Slik kan man forlenge og utnytte store deler av basegarderoben gjennom hele året. Det er enkelt, praktisk og effektivt. Godt for kroppen – og bedre for kloden!

 

Anne Cecilie Rinde er grunnlegger av klesmerket VERA & WILLIAM, og har siden starten i 1999 vært brennende engasjert for den sakte moten. Hun er utdannet klesdesigner og modelist, og har mottatt en rekke priser og nominasjoner for sitt design og gründerskap. Følg Vera & William på Instagram

 

Kommentarer (2)

  1. Om et klesplagg, sengetøy eller noe annet er laget av noe som helst fra et dyr har det ingenting i min garderobe å gjøre

    1. Hei Sylvi! Jeg går ut fra at du er veganer, og har full forståelse og respekt for valget 😊 Og heldigvis finnes det flere naturmaterialer som stammer fra planteriket, som hamp, lin og økologisk bomull. Problemet, som du trolig også har støtt på, er at materialer som fremstilles som veganske, som «vegansk lær», gjerne er laget av plast, og at det er så mye grønnvasking i klesindustrien. Rent teknisk har spesielt ull og silke noen helt unike egenskaper, og derfor har Anne Cecilie valgt å fokusere på disse. La oss håpe at utviklingen fører til flere gode, veganske alternativer som er like bra for natur som for dyr 💚

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

Close
Velkommen!