For seks år siden hadde jeg et lite liv i mitt. Jeg var på vei inn i en helt ny og ukjent fremtid jeg ikke ante hva innebar. Eller rettere sagt, en fremtid jeg ikke ante skulle komme til å kreve så mye av meg.
For seks år siden i juli, ble livet snudd på hodet da jeg ble mor for første gang. Heldigvis har den nye tilværelsen beriket livet like mye som den tidvis har altoppslukende og tappende. Heldigvis er den nye hverdagen livet jeg drømte om.
Et kvinneliv
«Når et barn blir født, fødes også en mor», heter det så sant og presist. For mange av oss gir dette mening og gjenklang. Men for ganske mange andre, sier både holdningene og oppfatningen av hva det vil si å bære frem et barn, noe helt annet. Det er ikke så krevende eller kaotisk å bli mor som kvinner skal ha det til, er en gjenganger. Eller at vi kvinner som føder i et av verdens beste land må slutte å klage.
Selv opplever jeg hver gang jeg skriver om kvinnehelse i forbindelse med å bli mor, ofte å bli kalt ihuga feminist eller utakknemlige kvinne. Ofte får jeg høre at det å snakke åpent om utfordringene rundt fødsels- og barsellivet kun sprer frykt, ikke opplysning.
Selv om jeg vet hva som kommer, blir jeg fortsatt like overrasket og frustrert over hvor lite anerkjennende og respektfullt vi anser kvinners enorme innsats gjennom svangerskap, fødsel, barsel og hverdagene som følger.
Oda Weider-Krog
Er det ikke tankevekkende hvor stort sprik det er mellom oppfølgingen av det nyfødte barnet og den nybakte mor etter fødsel? At babyen får jevnlige timer med helsesjekk, vaksiner og utviklingskartlegging, men at mor selv – midt i ammetåke, sting og blødende underliv, må huske å bestille time hos fastlegen for sin seksukerskontroll det ikke en gang er sikkert at legen gjør grundig nok.
Altfor mange kvinner må selv be om å få en underlivssjekk. Altfor mange kvinner for flere spørsmål om hva slags prevensjon de vil ha enn om hvordan de egentlig har det og opplever den nye tilværelsen som mamma.
Hvem tar vare på mors helse?
Jeg husker selv da jeg satt hos fastlegen min, fortumlet og mørbanka. Ammende og alt annet enn klar for å snakke om sexlivet vårt.
«Skal du ikke sjekke at alt står bra til der nede etter fødselen?», spurte jeg en smule motvillig. «Klarer du å tisse?» spurte han tilbake. «Ja, jo, jeg gjør vel det», svarte jeg. «Da høres det helt fint ut», var konklusjonen til legen.
I ettertid har jeg hatt så mange runder med meg selv om hvorfor jeg ikke ba ham gjøre det, bare for sikkerhets skyld. Særlig etter at jeg ett år etterpå ble gravid med vår andre datter, og måtte sykemeldes på grunn av smerter i bekkenbunnen som med stor sannsynlighet kunne vært unngått hvis legen hadde gjort jobben sin, helt uavhengig om jeg hadde spurt eller ei.
Foreløpig har jeg ikke måttet spørre tannlegen min om han skal pirke i tennene mine, det vet han selv at han må for å avdekke eventuelle hull eller skader. En selvfølge som burde gjelde for alle når de er hos fastlegen sin, uansett årsak.
Et ni måneder langt maraton
Å gå gravid er ikke en sykdom, ei heller å føde et barn, enten det er vaginalt eller med keisersnitt. Det er derimot en av de mest krevende og risikofylte belastningene en kvinnekropp går gjennom, selv om og heldigvis for at det som oftest går bra med mor og barn. Dette utelukker ikke at vi har behov for og fortjener tilstrekkelig med oppfølging, støtte og omsorg underveis og etterpå!
Å bære frem et barn er et maraton ulikt noe annet.
Oda Weider-Krog
Et ni måneders langt svangerskap hvor kropp og psyke går gjennom kolossale hormonelle og fysiologiske endringer. Etterfulgt av en fødsel som kaster deg ut i barsel med sting, etterrier, amming, en trillion hormoner som skal svettes ut igjen – samtidig som at du skal ta vare på et helt nytt, lite liv. Alt dette uten rom for restitusjon. Det er åpenbart heftig! Hvorfor sitter det likevel så langt inne å prioritere god barselomsorg og tilstrekkelig med fokus på kvinnehelsa?
En bankende hjertesak livet ut!
Dette er en av grunnene til at jeg, seks år etter mitt første svangerskap og snart fire år etter min andre fødsel, fortsetter å kjempe for mer fokus rundt, forskning på og oppfølging av kvinnehelse. At vi lever i et såpass likestilt og velstående samfunn, som likevel ikke evner å se alvorhetsgraden av det å undervurdere verdien av å ta vare på kvinnen i hennes mest sårbare livsfase.
Å føde barn inn i et samfunn som tar deg for gitt og ikke finner deg viktig nok å investere i, er alt annet enn oppløftende eller motiverende. Tilrettelegger vi for at det å gå gravid og å bli mor ikke oppleves som et individualistisk prosjekt du nærmest bør klare selv ved å belaste og bry samfunnet minst mulig i ettertid, men heller støttes gjennom i den grad du trenger det, tilrettelegger vi samtidig for en bærekraftig fremtid.
Å investere i kvinnehelse og verdsette den enkelte kvinnes morskap er helt essensielt for en bærekraftig fremtid.
oda weider-krog
Både for planeten og kvinners mentale helse. Jeg håper av hele min livmor og hjerte at dette blir en hjertesak for ikke bare kvinnene og mødrene som vier store deler av eget liv og helse til å skape nye verdensborgere, men for alle. For oss og for fremtiden.
Oda Weider-Krog (31) er pedagog, samfunnsdebattant og programleder i podkasten Familieliv som hun har drevet siden mars 2018. Hun brenner for å skape mer åpenhet rundt foreldrelivet, og for å få mer fokus på mors mentale helse og kvinnehelse generelt. Oda står bak kampanjen #bekkensjekken. Følg @familielivpodkast på Instagram!
PS: Anja fra Greenhouse gjestet Familieliv i juni 2019. Her kan du lese mer og høre episoden.
