Et vennepar inviterte Sahar Farmanfarmaian til Alto Paraiso før nyttår i 2001. Det ble starten på et nytt eventyr.
Et lite persisk slott kommer til syne i enden av en hullete vei på toppen av en frodig ås i Alto Paraiso, tre timers kjøring fra Brasília. En behagelig blanding av bossanova og «elektro-sjamanske» lyder blander seg med fuglesang på verandaen i hjemmet til en spirituell verdensborger.
– Jeg hadde aldri vært i Sør-Amerika og visste ingenting om Brasil. Jeg hadde bodd mesteparten av livet mitt i Europa og India, forteller Sahar Farmanfarmaian.
Dette er første gangen hun viser frem hele hjemmet sitt, som er veldig hellig og privat for henne, til en journalist.
Alto Paraiso
– Jeg kjente raskt en sterk tilknytning til Alto Paraiso, det var som om stedet kalte på meg. På den tida bodde jeg i New York og jobbet med en dokumentar om zoroastrisme, et element fra eldgammel persisk religion. Jeg har alltid hatt en sterk tilknytning til Iran, røttene og arven min.
Farmanfarmaian er en av etterkommerne av det Iranske Quajar-dynastiet. En familie som hadde makten i Persia fra 1796 til 1925. Etter å ha levd mange år i eksil, var hun på jakt etter et hjem utenfor Iran.
Alto Paraiso er et tettsted i Chapada dos Veadeiros, en nasjonalpark i delstaten Goiás som står på verdensarvlisten til Unesco.
Her er det er det tykk og frodig natur så langt øyet kan se. Nasjonalparken har 700 fossefall med vann så rent at du kan drikke det. Mange av menneskene her lever i tråd med økologiske eller permakulturelle prinsipper.
Stedet er kjent som et viktig sted for åndelig arbeid, helbredelse og naturlige terapiformer.
Uhell eller velsignelse?
Farmafarmaian startet nå å frekventere Alto Paraiso i ferier og høytider. Etter hvert fikk hun tilbud om å kjøpe en fantastisk eiendom.
– Jeg kjøpte eiendommen og startet å plante. Alt du ser her, har jeg plantet. Det var bare savanne her da jeg kjøpte det. Jeg vurderte aldri å flytte hit da. Jeg ville bare ha et land å ta vare på, forteller hun.
I New York i 2006 finner Farmafarmaian ut at hun er gravid. – Det var både et uhell og en velsignelse på samme tid.
Jeg følte meg rådvill med et barn i magen og husker jeg gikk ut i parken og omfavnet et stort tre og spurte «Hva gjør jeg nå?»
Svaret jeg fikk, var Alto Paraiso. Babyen tok meg hit, forteller hun.
Et persisk-inspirert hjem
Hun reiser til eiendommen sin i Alto Paraiso, finner den perfekte arkitekten og en dyktig entreprenør som akkurat hadde flyttet fra São Paulo og er raskt i gang med planleggingen.
– Alle mine bønner ble hørt, forteller hun. Så mye godt har kommet ut av dette. Hadde jeg ikke vært gravid, ville jeg åpenbart ha gjort ting annerledes.
Sammen med arkitekten, designet hun huset med inspirasjon fra det tidligere hjemmet i Iran. Interiøret står hun for selv, med alle detaljvalg som farger, tresorter og lamper.
– Jeg er så takknemlig for å ha dette hjemmet. Det ble litt stort, jeg ble litt revet med, men det ble nydelig og vi har hatt så mange eventer, workshoper, detoxer, seremonier og konserter her, forteller Farmafarmaian.
Det ble et livsprosjekt å skape Casa Talismana, som hun kaller hjemmet sitt. Hver lille detalj er små kunstverk og spor av hennes reiser rundt i verden.
– Hjemmet er som et lerret for meg. Hver gang jeg kommer hit, tilføyer jeg noe. Det kan være en krystall, ny kunst, en plante eller en lampe. Det er et eviggående livsprosjekt.
Drømmen om en yurt og månetempelet i bambus
Huset hennes i India er akkurat solgt, og dette er det eneste stedet hun definerer som hjemme.
– Det eneste andre stedet i verden jeg kanskje vil gjøre noe, er på PachaMama – et alternativt økosamfunn på Costa Rica. Der ønsker jeg meg en yurt å reise til med jevne mellomrom, forteller hun.
En yurt er en bærbar, sirkulær bolig laget av et gitter av fleksible staver og dekket av filt eller annet stoff. Det er et solid telt. Yurter har vært den viktigste stilen i Sentral-Asia, og spesielt Mongolia, i tusenvis av år.
– Det er litt morsomt siden mine forfedre kom fra Mongolia til Iran.
Det mest spesielle rommet i hjemmet til Farmafarmaian er månetempelet i bambus som kun er forbeholdt kvinner. For å komme dit, må man klatre opp en stige. Her kan man trekke seg tilbake og observere månen og stjernehimmelen, meditere og spille instrumenter.
– Hver gang jeg har vært et sted og kommer tilbake til hjemmet mitt i Alto Paraiso, merker jeg at dette stedet healer meg. Jeg føler meg velsignet, smiler hun.
Kommentarer (0)